Drømmen.
Hun går forsiktig ut i gangen og stiller seg foran skohylla. Hun stryker på det peneste skoparet hun eier, og plutselig snur hun seg og går inn på badet.
Hun gransker seg i speilet, hun vurderer og tenker. Hun bestemmer seg før hun går i dusjen, og hun kjenner at det er riktig. I dag bruker hun god tid, hun kjenner på hver eneste dråpe etterhvert som de treffer huden. Når hun går ut av dusjen, varm og god, åpner hun fuktighetskremen som hun kjøpte for flere uker siden. Endelig, tenker hun og smører seg møysommelig inn.
Kjolen som henger på skapdøra har hengt der i flere uker, og det er med nervøse fingre hun åpner glidelåsen og tar den på seg. Den sitter som støpt, og i tre hele sekunder føler hun seg som en modell.
Hårfrisyren har hun sett på en blogg, og hun har øvd på å sette opp håret akkurat slik bloggeren forklarer. Og hver gang har hun også lagt sminken hun med skjelvende hender påfører i dag. Hun føler seg fin, men hun kjenner også på usikkerheten. Den kvalmende og pressende usikkerheten.
Hun går ut i gangen og tar med et bestemt grep tak i skoene. Hun puster en ekstra gang før hun løfter dem ned fra hylla og setter dem foran seg på gulvet. Hun titter i speilet og blir med ett veldig klar over hva hun er på tur til å gjøre. Panikken brer seg, øynene blir fylt med tårer, og hun faller sammen på gulvet.
Og midt på gulvet i gangen ligger hun, finere enn aldri før, men likevel mer usikker enn noensinne.
himmelen falt ned