Jupp. Akkurat nå savner jeg Mia-mi noe så himla mye, men det skjønner dere vel? Fineste lille klumpen min. ♥

Au.

Jeg angrer ikke ett sekund på at vi fikk Mia, hun er jo verdens beste lille godklump. Elskpå.

Og dette innlegget er grunnen til at søket ledet til bloggen min.

Bitteliten Mia spiser blomkål.

Fordi man trenger litt sjarm på en fredag. Legg merke til at hun setter og legger seg ned uten at jeg sier noe; vi har lært henne en del tegn slik at man ikke alltid trenger å snakke for å få henne til å gjøre det vi vil. <3

God fredag til alle dere søte!

Når verdens beste Mia er på besøk, så bruker jeg mye tid på å bare kose med henne. Og ta bilder av henne. Vakre lille hunden min. ♥ Er hun ikke elsk?

I går var det nydelig vær i hovedstaden, og det feiret vi med å traske rundt i gatene og bare kose oss. Herlig med frihelg og Mia-besøk, altså!

// Og dere, i dag er jeg med i bloggportrettet hos Kari. Artig, artig.

Åååååh, så trøtt. Men likevel nekter hun å legge seg, for tenk om hun skulle gå glipp av noe – krise!

Du kan si at en liten ulempe med å ha en så aktiv og kokko hund som JRT er at man sjelden får slike “blinkskudd” av dem, for de er jo alltid på farten. Men, er man tålmodig (eller bare heldig), så får man til det også. Her i huset får vi sjansen relativt ofte, men de ødelegges jo stort sett når jeg skal gripe etter kameraet (når skal jeg lære meg å ha kameraet mer tilgjengelig?). Uansett, jeg har jo fått en del slækkebilder etterhvert, og godt er det.

Mia vokser og trives, faktisk blir hun sju måneder og unghund på lørdag. Hun elsker å leke, spille kjeksboks, sitte så høyt opp som mulig, henge i shortsen til elsklingen, løpe løs i maleklubben utenfor her, leke med andre hunder, gå/slepe tur, lære nye ting, bite litt når hun vil leke, gnage på gnagegodteri, spise på enkelte ulovlige ting, sole seg, vokte verandaen, sove i nærheten av mamma eller pappa og egentlig alt en liten hund kan tenke seg til. Det hun ikke liker er å bade, tørkes, kjøre i bil sakte, smøre potene, holdes fast i nærheten av noe spennende, være igjen når vi går inn på verkstedet og klippe negler. Selvfølgelig er det ikke fullstendig motstand når noe av dette gjøres, men hun liker å si i fra – dramaqueen, som jeg kaller henne. Alt går seg til, og hun er blitt flinkere til det meste. Åh, hun er så fin.

I sommer skal vi kjøre til Bodø (og en liten tur til Vesterålen), og det blir spennende med lille Mia. Hun synes det er greit å kjøre bil, så lenge vi ikke kjører for sakte, og hun sitter fastspent i eget sete/på fanget til passasjeren. Det er så koselig å kunne ha henne inne i bilen sammen med oss, og ikke bare bak i lasterommet (vi har toseters varebil). Jammen glad for at vi har det sikkerhetsbeltet hennes nå som Bodøturen nærmer seg.

Sånn, det var litt om Mia igjen, det har jo faktisk blitt en liten stund siden sist innlegg. Fin, hva?

Noe sier meg at jeg bør lade speilrefleksen.

..skikkelig ordentlig, og jeg bruker dagene til å se drømmende på henne. Elsk!