Åhherreminsåinnmarisøtjegblirjonestendårligavåsepåden! Oppskrift fra boka virka amigurumi av Mia Bengtsson.

Se hva jeg har fått til! Den er jo så søt at man nesten må gråte.

Jeg tok med meg hekletøyet og fikk ei venninne til å vise meg hvordan dette hang sammen, og etter MYE prøving og feiling ble altså dette resultatet. Sjarmerende skakk og utrolig vimsete. Jeg har jo aldri heklet før, og i alle fall ikke etter mønster, så helt etter planen ble den ikke. Men hva blir vel egentlig det?

Neste prosjekt er det Kayso som har ønsket seg, og siden jeg har fri i morgen og søndag, så tenker jeg at jeg forhåpentligvis får den ferdig i løpet av helgen. Spennende.
Ellers vil jeg bare nevne at jeg absolutt ikke synes at boka passer for de som aldri har heklet før, og siden forfatteren bruker egne begrep og forkortelser, så er det ikke så enkelt å google etter hjelp heller. Nå er jo boka illustrert, men flere erfarne heklere slet med å forstå endel av forklaringene. Men likevel er den absolutt å anbefale, figurene er jo så søte at man nesten vil slutte på jobb og skole for å hekle på heltid!

Ha en nydelig fredag alle sammen, nå stikker jeg på jobb!

Og er ikke det bare herlig, så vet ikke jeg. Det er jo snart jul! Gjett om jeg elsker jul!

Siden jeg er elendig på å sy etter mønster og forklaringer fra andre, så går det litt tid på å lage forklaringer til meg selv om hva jeg skal gjøre, gjøre det feil, sprette opp, gjøre det litt mer riktig, sprette opp og så si seg fornøyd på ca. femte forsøk. En del stygge stoffer går med, men jeg blir bare flinkere og flinkere, og ideer kommer dalende ned i lille hobbyhodet mitt.

På lørdag var vi i bursdags- og innflytningsfest hos et vennepar, og den anledningen sydde jeg to gaveposer. Det var mye enklere enn jeg trodde, så jeg kommer nok til å sy noen sånne nå til jul.

Denne rommer enten to vinflasker, eller en vinflaske og noe attåt. Eller som bursdagsbarnet foreslo: en pose å ha penskoene i når du drar på fest. Applikeringen er gjort med Vliesofix, og båndet er samme stoff sydd som en pølse. Det svarte stoffet er fra Åhléns, og notestoffet er fra Panduro Hobby.

Denne litt mindre posen fikk bursdagsbarnet. Applikeringen er gjort med Vliesofix, og er baksiden til selve posestoffet, som er ganske tykt. Også fra Panduro Hobby.

På lørdag fikk jeg meg ny kortmappe og myntpung (de er så søte at de skal vises fram en dag), og siden månedskortet mitt ikke går oppi noen av de delene, trengte jeg noe å ha det oppi. Og da tenkte jeg at jeg kunne sy en liten pung til det, der jeg samtidig får plass til litt mer, sånn som mobil, nøkler, håndkrem, vaselin og tyggis. Resultatet ser du under.

Ikke helt perfekt, men utrolig sjarmerende og veldig praktisk. Nå vet jeg i alle fall hvordan jeg gjør det, og de neste forsøkene kan bare bli bedre! Flere ideer surrer i hodet, og så snart jeg finner ut hvordan jeg skal gjøre det, slenger jeg ut bilder. Kanskje noen med en nedstøvet symaskin blir inspirert?

Og en dag snart kommer et innlegg jeg vet i alle fall Cecilie Maria og Helene kommer til å bli lykkelig for! Noen som vil tippe?

Etter jeg publiserte dette innlegget, var det en del av dere som lurte på hva jeg egentlig syr. Svaret er to-delt, nemlig; alt mulig rart, fra vesker til skjørt til duker, og svært lite de siste årene.

Etter jeg flyttet hjemmefra som 15-åring har jeg ikke hatt særlig tilgang på symaskin, men etter jeg “arvet” denne damen, har jeg fått sydd litt forskjellig. Det meste har vært tull for å friske opp mine “kunnskaper”, men også litt “nyttig”. Som en jordbærkjole jeg brukte på rebusløp rundt i Oslos gater, en bokpose og en duk til den nakne kommoden i gangen.

Jeg syr ikke etter mønster, for så proff er jeg ikke, men jeg tenker, tegner og sjanser på at jeg får til det jeg vil, og det går som regel bra. Sånn som da jeg ville sy noe søtt å ha på kjøkkenbenken her om dagen.

Har du sett noe så søtt? Liten, sjarmerende og skakk kurv til å ha fine kort og sånn i. Stoffet er fra Panduro Hobby, og kan kjøpes her.

Og vet dere hva? Jeg har kjøpt meg en ny maskin! Den gamle damen har herved nådd pensjonsalder, og skal fra nå av bare stå til pynt som den fine antikviteten hun er. Å ha en 60 år gammel maskin som fungerer akkurat som den skal, er svært verdifullt i mine øyne, og for å forhindre at jeg ødelegger henne på mine strabasiøse prosjekter, så har jeg altså satt henne på hylla – bokstavelig talt. Den nye frøkna er en drøm, hører jo nesten ikke at hun går, og hun syr gjennom tykke-tykke stoffer uten problem (det klarer ikke gamlemor). Blir spennende å se hva jeg klarer å få til med henne.

Og for de som lurer; frøkna er en Janome Easy Jeans, og bilder kommer etterhvert! Legg forresten merke til det søte vampyrtann-smilefjeset elsklingen har tegna. Elsk!

Koseklappeklemmepå.

Denne gamle damen sitter altså jeg og prøver meg litt sånn forsiktig fram på. Sagt med andre (og mer riktige ord): syr skjevt på. Vi to har gravd oss fram helt innerst på verksteden, og der koser vi oss blant alt rotet.

Her sitter vi. Se på proffe skjæreunderlaget og rullekniven, elsk!

Maskinen tilhører egentlig bestemoren til elsklingen, men etter at vi flyttet inn i hennes gamle leilighet, så har jeg fått gleden av å bli bedre kjent med denne småskrøpelige og grønne maskinen.

Til å begynne med hatet jeg henne dypt og intenst, men etter mye prøving og feiling, og ikke minst etter at jeg kom over bruksanvisningen på internett, har vi blitt ganske gode venner. Ei dame i Australia har sittet og scannet inn alle 48 sidene – tusen takk for det.

Ser at hun er gammel, sant? I følge denne siden er hun fra en gang mellom 1955 og 1966, og det er ikke verst bare det.

Nå skal jeg løpe inn på verksteden og se om jeg ikke klarer å få til noe vettugt før elsklingen kommer hjem. Vi skal nemlig kose oss med Simpsons og popcorn, hurra!