Archive for the 'ESMOD' Category

Åj, plutselig var den uken over, liksom. Hvordan skjedde det, da?

Mia speider etter skumle ting i bakgården.

Jo, verdens beste/lateste Mia var jo på besøk helt til ettermiddagen på tirsdag.

Og så var det jo eksamen, da. Den skulle jo inn på onsdag klokken 12.

Kjolen jeg skulle sy.

Her har jeg strøket og merket opp stoffet, slik at det er klart til å modelleres rett på bysten.

Steg-for-steg.

Det ferdige resultatet.

Så feiret jeg eksamensinnlevering med fineste Janne og Viktoria, før jeg tok turen ut til Råholt for å feire 17. mai, hurra!

Og med litt jobb, vinkos, 15 km gåtur med Line langs Akerselva og 5 km joggetur i parken, så var plutselig uken over. Sånn kan det gå.

Hva synes du om eksamensoppgaven? Og hvordan har din uke vært?

Ser dere padda (eller frosken)? Søt.

Pokker, at jeg skal være så god til å glemme det der dumme kameraet for tiden. Det er så dumt, for mine mobilbilder blir jo bare helt elendige. Buhu.
Men, hvis dere legger sjela i det, så ser dere kanskje padda? Jeg og ei klassevenninne så den oppe ved Sognsvann i dag ettermiddag/kveld, da vi bestemte oss for å gå Sognsvann – Ullevålseter i regnværet. For det finnes jo ikke dårlig vær, bare dårlige klær, vet dere. Padda satt og skalv i veikanten, og tenkte sikkert at døden var nær. Dere skulle ha sett angsten i øynene dens, det var helt sykt. Men den var jo litt søt. Og litt ekkel.

Åh, så godt det var med en tur til, det er så deilig å røre på skrotten. Og slike langturer som denne, det har jeg jo sjelden tid til i hverdagen. Helt naturlig at jeg har tid til det midt i eksamenstiden. Sånn er det å gå på ESMOD, dere. Det er ikke helt som å gå på andre skoler.

I morgen får jeg ta med eksamen hjem, og onsdag i neste uke leverer jeg! På skolen skal jeg konstruere erme og lommer, og justere litt på bakstykket. Og da håper jeg at den lille perfeksjonisten som jeg er, blir fornøyd, slik at jeg kan begynne å sy på den som skal leveres inn. Jeg gleder meg veldig til å levere, for da er 17. mai neste dag, hurrahurra!

Det første utkastet.

Sa jeg at eksamen begynte i går?

Vi fikk utdelt en av tre kjoler, og da var det jo bare å begynne med en gang. Kjolen jeg fikk er nesten som ei kåpe; løs passform og mange knapper i front. I går modellerte jeg første utkast på bysten, og i dag skal jeg bruke det til å lage mønster. Jeg er veldig spent på hvordan det blir. Time will show.

Heier dere på meg?

Oje! Jeg prøvde å krølle håret med slettetang igjen, og ikke bare fikk jeg det til, men det gikk også kjempefort! Hurra.

I kveld setter jeg meg på flyet hjem til mamma og pappa for å nyte de siste dagene med frihet, for på onsdag begynner nemlig eksamen!  IIIIIIIIIIIIIIK!? Herregud, jeg har snart overlevd ett helt år på ESMOD. Juhuuuu.

På ESMOD har vi to eksamener, hver på to uker. På onsdag begynner modelleringseksamen, og den går ut på at vi skal konstruere kjolemønster/modellere, og sy opp en kjole ut fra et bilde vi får. På en måte er ikke dette noe nytt, for det er jo akkurat det vi har gjort i hele år, men denne gangen får vi bare jobbe på skolen, og vi får jo selvfølgelig ikke hjelp fra lærerene. Jeg både gruer og gleder meg, for jeg liker og kan jo det vi holder på med, men ting blir jo bare litt ekstra skummelt når det er eksamen.
Den andre eksamen er i design, og den vil gå ut på å lage en oppgave slik som jeg viste dere her. Den begynner helgen etter 17. mai, og jeg grugleder meg selvfølgelig til den også. Mest gleder meg, tror jeg.

Nå skal jeg få i meg litt mat før jeg pakker de siste restene, og begynner turen hjemover til Bodø City, Bodø by.

Fineste Thea fylte hele 28 (kremt 18 kremt) år på langfredag, og vi feiret henne med fine venner her hjemme på torsdagen før. På onsdag, 15 minutter før jeg begynte på jobb, bestemte jeg meg for å sy ett nytt skjørt å ha på meg. Selvfølgelig. Hvorfor ikke, liksom.

Jeg var ikke hjemme før nærmere 22:30, og da var jeg så sliten at jeg la meg med en gang. Enda godt jeg våknet før klokken 12 neste dag, for jeg hadde jo ett helt skjørt å lage.

Aller først; kaffe i skrotten. Uten kaffe, så fungerer jeg ikke. Sånn er det bare.

Stoffet og selve designet på skjørtet bestemte jeg meg for dagen før, så det første jeg måtte gjøre, var å stryke stoffet. Å sy klær innebærer vanvittig mye stryking. Stryke, sy, stryke, sy, stryke. Ja, du skjønner.

Neste steg er å lage mønster. Eller, man lager gjerne mønsteret først, slik at man vet hvor mye stoff en trenger og sånn. Men denne torsdags formiddagen, så lagde jeg mønsteret etter at jeg hadde strøket mønsteret.
Mønsteret lager jeg ut fra en base jeg lagde i begynnelsen av skoleåret. Basen er ett helt rett skjørt (nesten som pencil skirt), som jeg kan gjøre utallige endringer på for å få ønsket design. Jeg skulle ha det litt utsvinget, så da gjorde jeg de nødvendige endringene, og vips, så hadde jeg mønster til ett skjørt ferdig.

Så er det å brette stoffet helt riktig, slik at jeg får lagt de ulike mønsterdelene på plass før jeg klipper de ut. Jeg forsøker alltid forskjellige måter å legge bitene på, slik at jeg utnytter meg maks av stoffet jeg har. Når alle bitene er lagt i riktig trådretning (ekstremt viktig), så klipper jeg ut alt. Deretter markerer jeg det som skal markeres, og klipper nødvendige hakk her og der.

Når dette er gjort, så tar jeg med meg alle delene til overlock-maskinen og kaster over alle kantene som skal kastes over. Overlocken er en superkul og spesiell maskin som kaster over sårkanter slik at disse ikke rakner. Hvis du ser på sidesømmen på innsiden av t-skjorten din, så ser du hvordan en overlock-søm ser ut.

Alt dette foregår selvsagt i høye hæler. Noe annet skulle virkelig tatt seg ut. Jeg går veldig ofte i høye hæler hjemme, og det gjør jeg ikke fordi jeg liker å pynte meg, men fordi sko må gås inn før de tas i bruk. Og så er det fin trening på å holde ut i høye hæler i time etter time, slik at når du skal på fest i de høyeste skoene, så vet du at du holder ut stående i dem i flere timer i strekk.

Her syr jeg en av de siste sømmene på skjørtet, i underkant av 6 timer etter at jeg begynte å stryke stoffet. Tine finklipte tyllen nederst på underskjørtet for meg bare en liten stund før de andre gjestene kom.

Nedenfor følger bilder av skjørtet fiks ferdig. Det ble jo selvfølgelig ikke tatt noen bilder av meg på festen, så disse har jeg tatt i dag. Dere ser vel helt tydelig at noen “dagens outfit”-blogger, det er jeg ikke.

Ser dere hvor lite jeg trives foran kamera?

Så. Hva synes dere?

I’m gonna make this dress. Er ikke det kult, så vet ikke jeg.

I dag har jeg og læreren min valgt denne kjolen fra kolleksjonen jeg viste dere, som jeg skal modellere/konstruere og sy de neste ukene.
Etter mye fram og tilbake med hvordan jeg skal gå fram fra tegning til mønster, så skal jeg endelig sette i gang nå. Stoff har jeg ikke bestemt meg helt for, og fargen blir nok garantert ikke gul. Men åj, som jeg gleder meg.

Spennende, ikke sant?

Da er det en uke siden oppgaveinnlevering, jeg har hatt en helt uventet uke, og vi har allerede fått to nye oppgaver å jobbe med. Ting bare skjer. Og det er artig.

Men, jeg skulle jo lage ett innlegg om hvordan en designoppgave på ESMOD blir til i Trilleland. Så her er det..

Vi har fått oppgaven, og jeg begynner research på klienten min (Epoque by Edith & Ella).

Vi tegner flattegninger av barnekjoler. Etter vi har gjort det litt grundig, så legger vi et matpapir over og får 45 sekunder på å endre designet litt. Dette gjør vi rundt 10 ganger, og det er utrolig effektivt. På kort tid har vi rundt 10 kjoler som er i slekt med hverandre, men likevel forskjellige nok til å være i en kolleksjon sammen (de fleste gangene).

Sketchbook-en begynner å ta form. Denne er en stor del av oppgavene, men noe jeg sliter veldig med. Jeg liker jo å ha ting digitalt.

Jeg lager trendboards og blander farger i InDesign. Jeg blir alltid rolig når jeg får begynt i InDesign.

Barnefigurinen begynner å ta form. Jeg tegner dem først for hånd, så scanner jeg dem inn i Illustrator og gjør resten der.

Jeg lager figurinene mine i Illustrator, og er klar til å kle på dem. Som nevnt tidligere; jeg lager først figurinene, så kler jeg på dem, og så fargelegger og skyggelegger jeg dem.

Vi har workshop på skolen hvor vi lager materialene som skal være med i oppgaven. Vi får alltid beskjed om hvor mange stoffprøver som skal med i en oppgave, og noen skal være kjøpte, mens andre skal være selvlagde. Dette var første gang vi gjorde dette på skolen.

Jeg jobber videre med stoffprøvene hjemme, og denne biten farger jeg med godt utvannet akrylmaling. Det er selvfølgelig ikke holdbart for ordentlige klesplagg, da fargen vil forsvinne i vask, og i tillegg gjør malingen stoffet litt hardt og ekkelt. Men det funker til denne type jobb.

Jeg nærmer meg mål. Oppgaven er snart ferdig, og jeg jobber med Illustrator, Photoshop og InDesign. Det flotte med InDesign, er at hvis jeg endrer på noen av bildene jeg skal ha med i oppgaven etter at jeg har plassert dem i InDesign, så kan jeg bare oppdatere dem underveis. Jeg trenger altså ikke å slette bildene og plassere dem på nytt i InDesign hvis jeg plutselig endrer litt på fargen i Photoshop; det er bare å oppdatere bildet inne i InDesign. Det er så flott, at!

Og så var oppgaven ferdig.

Jeg viser dere ett utsnitt av oppgaven min “Edgy Elegance”, en kolleksjon som er ment for spring/summer 2013. Enjoy!

Forside // moodboard // colorboard // materialboard1 // materialboard2 // design1-5 med figurin, flattegning, colorway og materialprøve // bakside

Såh. Dette er altså ca hvordan jeg jobber med en oppgave fra begynnelse til sluttresultat. Håper dere likte det!

Ja, nå tenkte dere kanskje at det kom et bilde av Mia eller noe, men det gjør det ikke. Dette innlegget er nemlig til dere! Dere søtingene som leser bloggen min nesten hver eneste dag, som titter på bildene mine og leser ordene jeg skriver. Dere som kommenterer så fint til det jeg forteller. Dere som gir meg små utdrag fra livene deres når dere legger igjen små spor. Dere søtingene som kan få en ekkel dag til å bli kjempefin. Dere, ja. Dere søtingene.

Jeg liker meg i bloggeland. Jeg liker å lese andres blogger, bli inspirert og beundre. Jeg liker samholdet og hvordan vi tar vare på hverandre. Jeg liker at også jeg kan gi tilbakemeldinger på det andre skriver. Jeg liker at det er en dialog, for selv de små innleggene med bare ett bilde og tre setninger får jeg masse fine ord fra dere. Og jeg blir så glad. Det er så fint i bloggeland, og jeg liker meg her. På grunn av dere!

Og fordi dere er så søte og så snille og så fine og så gode og alt det der, så gir jeg dere nå en liten smakebit på oppgaven som jeg leverer nå i morgentimene. Sånn mens dere venter på at jeg skal snekre sammen innlegget om hvordan en oppgave blir til i min verden.

En av to illustrasjoner i oppgaven.

Jeg tegnet barn for aller første gang i denne oppgaven, både for hånd og på data, og jammen var det ikke gøy det også! Jeg synes jeg fikk det til ganske bra, om jeg får si det selv. Sånn, det var en liten smakebit; sukkersøt og fin, kun fordi dere er dere! Tusen takk for alle fine ord i det siste. Åh, jeg blir så glad!

SMIL!

I dag er det sol, fuglene kvitrer og jeg skal jobbe i Adobe mens jeg har “utsikt” ut i finværet. Jeg høres kanskje bitter ut, men jeg er ikke det; i dag er dette faktisk helt perfekt! Deadline fredag klokken 09:00!

Hva skal du denne smileonsdagen?

Barne-figurinen (ca 5-6 år) til kjoleoppgaven jeg jobber med om dagen. Den er tegnet og fargelagt i Illustrator, og når klærne er tegnet, plassert og fargelagt, skal det hele skyggelegges i Photoshop/Illustrator (har ikke helt bestemt meg).

Når det du holder på med er så gøy at du glemmer både tid og sted…. I dag er definitivt en slik dag. Og åh, som jeg trives.

Og når man trives, så er det lov til å poste bilder av et nakent liksom-barn, ikke sant?