Ting tar tid.
Dette var en jakke før jeg slapp til.
Ja, dere… Ting tar tid! Livet tar tid, ESMOD tar tid, og egentlig det meste tar tid. Men jeg tenker på alle dere søtingene som stadig er innom og titter etter meg, som legger igjen søte spor, og som bare er helt nydelige, altså! Dere er stadig i tankene mine.
Livet på ESMOD har startet igjen, og det har startet veldig fint. Vi har fått nye lærere i begge fag, vi har mistet et par elever over sommeren, og innleveringene kommer løpende etter hverandre, akkurat som før. Bildet over er fra design-faget, oppgaven var “decon/recon”, altså å ta ett plagg, klippe det i stykker, og montere det på en helt ny måte (med nåler på bysten). Min er kanskje ikke banebrytende, men den har vært en stor kilde til inspirasjon, og det liker jeg godt. Kolleksjonen vi designer, er det man kan kalle for hverdagsklær, og jeg liker det innmari godt! Håper på et bra resultat!
Bysten jeg deler med ei i den andre klassen (gone nål-crazy, much?).
I modellisme-faget har vi satt bånd på bystene, konstruert og sydd opp en bukse, og sydd arm til bysten (nødvendig når vi snart skal gå over på jakke). Jeg gleder meg så innmari til alt vi skal gjøre i år, 2. klasse er virkelig året for meg, så jeg håper det kommer til å gå bra. ESMOD, bring it on (again)!
Hvordan går det med dere, da? Tell me, tell me!



















Aller først; kaffe i skrotten. Uten kaffe, så fungerer jeg ikke. Sånn er det bare.
Stoffet og selve designet på skjørtet bestemte jeg meg for dagen før, så det første jeg måtte gjøre, var å stryke stoffet. Å sy klær innebærer vanvittig mye stryking. Stryke, sy, stryke, sy, stryke. Ja, du skjønner.
Neste steg er å lage mønster. Eller, man lager gjerne mønsteret først, slik at man vet hvor mye stoff en trenger og sånn. Men denne torsdags formiddagen, så lagde jeg mønsteret etter at jeg hadde strøket mønsteret.
Så er det å brette stoffet helt riktig, slik at jeg får lagt de ulike mønsterdelene på plass før jeg klipper de ut. Jeg forsøker alltid forskjellige måter å legge bitene på, slik at jeg utnytter meg maks av stoffet jeg har. Når alle bitene er lagt i riktig trådretning (ekstremt viktig), så klipper jeg ut alt. Deretter markerer jeg det som skal markeres, og klipper nødvendige hakk her og der.
Alt dette foregår selvsagt i høye hæler. Noe annet skulle virkelig tatt seg ut. Jeg går veldig ofte i høye hæler hjemme, og det gjør jeg ikke fordi jeg liker å pynte meg, men fordi sko må gås inn før de tas i bruk. Og så er det fin trening på å holde ut i høye hæler i time etter time, slik at når du skal på fest i de høyeste skoene, så vet du at du holder ut stående i dem i flere timer i strekk.
Her syr jeg en av de siste sømmene på skjørtet, i underkant av 6 timer etter at jeg begynte å stryke stoffet. Tine finklipte tyllen nederst på underskjørtet for meg bare en liten stund før de andre gjestene kom.
Ser dere hvor lite jeg trives foran kamera?