trilleblogg.com

En dag skal jeg framkalle noen av favorittbildene mine på lerret og henge på veggen her hjemme. En dag når jeg føler meg tøff nok, for det er jo litt skummelt, er det ikke?

Nord-Norge er vakkert, ikke sant? Virkelig glad jeg skal hjem på fredag, og håper jeg får tid til både turgåing og fotografering i løpet av uken. Kryss fingrene for meg, da vel.

Fra en finfin kveld med finfine venner.

Sist jeg gav lyd fra meg var jeg trist og tom, og jeg trengte å skrive ned og reflektere over tankene mine, og dere var alle så fine og snille. I dag er jeg slapp, men jeg har det veldig fint.

Noen av det som gjør ting finfint akkurat nå er..

..at verdens fineste hund heter Mia
..den gledelige nyheten om årets helt nye planer // noen som vil gjette??
..La Receta av Kemo The Blaxican
..fin tur opp på Keiservarden med mamma
..verdens fineste venner
..at jeg har begynt på ny bok // Man and Boy av Tony Parsons
..den fine, nye tatoveringen til Linda
..Gave- og interiørmessen
..været nå for tiden
..den fine adventskalenderen jeg skal sy for jobb
..at fineste Tåmi nå kan veien over Besseggen

Hva synes du er finfint nå?

I går var en tung dag. Jeg var tom innvendig og det eneste jeg ville var å klemme Boa igjen. Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på min sin lillebror, men enkelte dager er det bare ekstra vondt.

Jeg forsøker vanligvis å se lyst på livet, å fylle triste øyeblikk med ting som gjør meg glad. Jeg prøver å være sterk. Og de fleste rundt meg tror jeg er nettopp det. At jeg er hun som smiler selv om livet er tungt. Hun som fyller bloggen sin med innlegg om hvorfor livet er fint.
Men jeg er vel mer hun som ikke alltid forteller om tankene og følelsene sine, hun som heller setter et smil om munnen og tvinger seg til å se etter det fine rundt seg.

Jeg må huske at det er lov å være trist. At det et er lov å kaste mørke skyer over tilværelsen og bare gjemme seg under en varm dyne mens tårene renner og hjertet blør. Det er nødvendig, og det er virkelig lov. Så lenge jeg husker å reise meg igjen. Når jeg er klar for det.

I går hadde jeg en tung dag. Men i går lot jeg meg være tom innvendig, og jeg drømte om den siste gangen jeg klemte Boa mens jeg gravde meg ned under dyna og bare gråt. Jeg kjente på det å trenge nærhet og støtte fra fine venner, og det var faktisk helt greit.

I dag er verden litt enklere. Det hjalp å få være trist i går. Men det hjalp også veldig at jeg er vant til å tenke mer positivt. Det hjalp å lese fine innlegg i bloggen min.

I dag var det ikke vanskelig å reise seg igjen. Fordi jeg var klar.

Oslo er på sitt vakreste akkurat nå. Tenk på det, du. ♥

Tårene renner, hjertet blør og tankene mine går til alle de omkomne, deres pårørende og hele Norge i denne alt for vanskelige, grusomme tiden.

La oss ikke vri oss i hat til den som står bak dette, men la oss samles i kjærlighet til hverandre. La oss elske de som måtte bøte med livet, la oss elske de som nå føler de må stå igjen alene, la oss elske det vakre landet vi bor i.

“Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.”
Stine Renate Håheim (AUF-medlem) i intervju med CNN.

“Midt i alt det tragiske er jeg stolt av å bo i et land som har maktet å stå oppreist i en kritisk tid. Jeg er imponert over hvor mye verdighet, omsorg og fasthet jeg har møtt.”
Jens Stoltenbergs tale i kirken søndag 24. juli.

Vi gråter sammen, hele Norge.

Ta vare på deg selv, og dine. Sammen er vi sterke.

For deg, for dem og for oss alle, så tenner jeg lys i vinduet i kveld. Det er lys i mørket….

Livet er fint, selv om det kanskje ikke ser akkurat sånn ut på bildet.

I det siste har jeg..

..hatt to uker ferie
..hatt finfint besøk av fine folk fra Bodø
..vært på fjelltur med besteste Tåmi, Amraam og Mia
..fjæsbokmisbrukt stakkars Thea
..kjøpt den nydelige kjolen jeg snakket om her
..vært en snartur i Bodø og kost meg masse
..kjørt lastebil og rygget til og med (øvelseskjørte med pappa – helt lovlig, for tenk)
..klatret skikkelig høyt og buldret skikkelig bra
..møtt herlige Rikke
..rappellert litt (neste gang skal jeg være tøffere)

Nå har den harde hverdagen begynt igjen, men jeg koser meg for det. Forberedelse av katalogslipp den 18. august på jobben, leting etter finfin kjole til Lise-bryllup og fridager her og der, jeg kan jo ikke akkurat klage.

Fortell meg noe fint!