En must-see tegnspråkleksjon, gitt av Katie Leclerc! Åh, hun er så herlig!

Tegnspråk-junkien meg har fått meg en ny favorittserie, nemlig Switched at Birth! En jentete ungdomsserie hvor blant annet de døves kultur blir portrettert veldig realistisk, samtidig som man hele tiden lærer nye ting om døves historie og utfordringer i dagens samfunn, og i tillegg får lære mange nyttige tegn (ASL) – i alle fall om man følger godt med (noe jeg selvfølgelig gjør). For meg som har studert norsk tegnspråk (NTS), så er det veldig artig å se likhetene og forskjellene i de to språkene. Ja, for det er faktisk to helt forskjellige språk, men det visste du vel?

Hvis du følger litt ekstra godt med fra ca. 1:20 på videoen over, så får du se mitt nye favorittegn; “golf”. ELSKPÅ!

Andre serier jeg har dilla på for tiden, er Suits og Veep. Førstnevnte har kommet til sesong 2, og er bare helt fantastisk. Menn i dress, trenger jeg å si mer? Veep er en herlig framstilling av en vimsete og småforvirret visepresident, og teamet hennes. Jeg anbefaler alle de nevnte seriene til alle som liker lett humor med en dasj drama. Hurra!

Har du sett Switched at Birth?

♥

Vakreste Oslo. Vakreste oss.

Nydelig utsikt fra toppen av Per Kalsatind på søndag kveld klokka 20:00!

Hei og hopp! Plutselig ble det visst stille her på bloggen, helt uten at det var planlagt på noen måte. Jeg reiste hjem til mamma og pappa forrige mandag, og her blir jeg helt til fredag 31. august (bare ta det med ro, tyvene, Thea er hjemme og passer på huset)!

På søndag dro jeg med meg en barndomskompis og ei venninne fra ungdomsskolen, og besteg Per Kalsatind (1036 moh) i strålende vær! Jeg tror ikke Bodø har vist seg så nydelig noensinne, så vi var utrolig heldige. Perfekt temperatur, og sol hele veien!
Jeg har hatt lyst til å gå Per Kalsatind helt siden i fjor sommer, så det var helt fantastisk! Lykkerus, sa du? 

ELG! ANGST!

På en sykkeltur i midnattssola her en kveld, så møtte jeg på denne gjengen! De sto midt på ett jorde og bare var skumle. Selv om de sto langt unna, så ble jeg så redd og fascinert, at jeg nesten krasjet med en elg som valgte å krysse veien bare en drøy meter foran meg. Lenge til jeg sykler den veien igjen, tenker jeg.

Livet i nord er flott, jeg koser meg med tanteguttan, nydelig vær, jobbing, turer og det fineste folket jeg vet om, så livet på internett har dessverret kommet litt i andre rekke. Hvordan har dere flotte lesere det? Jeg savner dere!