Om å miste lillebroren sin.

Søndag for fire uker siden skjedde det.
Søndag for fire uker siden raste verden min sammen.
Søndag for fire uker siden er dagen jeg ønsker at aldri hadde skjedd.
Søndag for fire uker siden er dagen jeg kommer til å hate for resten av mitt liv.

Det var søndag for fire uker siden, søndag 26. september 2010, at lillebroren min døde.

Det finnes ikke ord for hvor ufattelig dette er og hvor vondt vi har det nå. Livet uten Boa, det er uvirkelig. Alt vi gjør, tenker og sier, det minner oss om ham. At livet skal fortsette uten ham i hverdagen er utenkelig. Likevel så går dagene, og han kommer aldri tilbake…

Når en ung mann på bare 24 år dør helt uventet, da føles ikke verden mye rettferdig. Foreldre, søsken, venner og familie skal ikke være nødt til å måtte ta farvel med en som såvidt har begynt livet. For det føles nettopp sånn; at Boa akkurat hadde fått startet livet.

To måneder og to dager før min andre bursdag kom Boa til verden, tirsdag 23. september 1986, og pappa fikk endelig en gutt på laget mot oss jentene; en fåmælt gutt med verdens største tålmodighet og et vakkert hjerte, som har fylt livet mitt med glede, frustrasjon, opplevelser og masse fantastiske minner.

En gang, da Boa bare var en liten gutt, fant han det for godt å sette strykejernet påslått på linoleumsgulvet hjemme. Det var jo kjempelurt. En annen gang falt han oppi vaskebøtta. Jeg husker at han en gang knuste hodet på Barbie-Ken, og jeg hadde lyst til å drepe ham. Da han var liten, synes han Trine var vanskelig å si, så han sa likesågodt Hine. En gang ropte han “Hine, sett på pølse, det er middag” da han ville at jeg skulle pause filmen mens vi spiste.
Det var Boa som lærte meg å lage Jegergryte, det var nemlig favorittmåltidet hans i mange år – før finnbiff tok plassen. Han prøvde å lære meg konseptet giring da jeg øvelseskjørte og ikke skjønte bæret. Da jeg samlet på sangtekster i en perm, printet han ut teksten til I’ll Be There for You av The Remembrants på skolen og tok med hjem til meg.
Da jeg gikk på videregående og skulle komme hjem på en av mine helgeturer, satt han i vinduet og så etter meg lenge før jeg kom, men nektet å innrømme at det var meg han ventet på. Utallige ganger har jeg plagd livskjiten av ham og han har bare funnet seg i det.
Til pappas bursdag for noen år siden befalte han mamma og pappa å være hjemme til et visst klokkeslett, ikke for at han skulle få middag eller kake (som nok min agenda hadde vært), men for at han hadde bestillt blomster på døra til bursdagsbarnet. Deler av julepynten hans har stått framme hele året i mange år, ikke for at han var lat, men fordi han synes den var fin og koselig.
Like før han ble 18 år drømte han om å dra ut med lillesøster, men da dagen kom, lot han som om det var det teiteste på jord. Likevel endte vi alltid opp på samme sted, rundt samme bord og i god samtale når vi var ute samtidig. I sommer skulle han lære elsklingen å banne på nordnorsk, men tiden forsvant mens vi mimret sammen med Cathrin.
Vi har hatt våre krangler (veldig mange av dem), men med årene har de forsvunnet helt, og selv om vi gjennom hele oppveksten har vært veldig nære på grunn av alder og venner, så forholdet vårt bare blitt sterkere og dypere ettersom tiden har gått. Kjære, lille Boa, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten Deg!

Mamma kaller meg “feilleveransen” fordi jeg er så sær og annerledes enn resten av familien. Men selv om jeg har gjort mitt for å vise hvor glad jeg er i Boa, både med og uten publikum, så er jeg sikker på at han vet at det har vært av nettopp kjærlighet. At alle klemmene jeg har stjelt av ham, de har jeg tatt fordi han betyr så mye for meg.

Boa fant ut at han ville bli anleggsmaskinfører da han bare var en liten førsteklassing, og anleggsmaskinfører er akkurat hva han ble. Han kjørte “store ting som bråka”, og trivdes godt med det. Han fikk kjøpt seg et fint hus med garasje og stor tomt hvor han hadde lagringsplass til hobbyaktivitetene hans, så der hadde han det bra. Og at verandaen hans hadde sol til langt på natt om sommeren, det likte han, noe han passet på å fortelle de litt “mindre heldige” vennene hans. Han hadde så mange gode og fine venner, jeg er så glad for alle som han hadde i livet sitt. Selv om han fikk et så alt for kort liv, så var det et vel levd et. Det han ikke fikk gjort i dette livet, det får bli en annen gang.

Dagene etter at han døde har vært så tunge. Selv om jeg er smertelig klar over at han ikke er her mer, tar jeg meg selv i å stadig skulle ringe eller melde ham, det er nesten så jeg begynner å taste nummeret hans på telefonen før jeg husker hva som har skjedd. Det er så mye som minner meg om ham – filmer, lukter, bilder, ting og egentlig alt – hele tiden.
De siste fire ukene har vært helt forferdelige, men midt oppi alt som er uutholdelig, så har det vært godt å oppleve hvor mange vakre og fantastisk medfølende mennesker vi har rundt oss. Alle blomstrene, alle tankene, alle ordene, alle bønnene og all oppmerksomheten som har blitt viet oss er helt overveldende! Jeg visste at jeg var omringet av mange fantastiske mennesker, men at dere er mange og flotte, det har virkelig vært en helt nydelig for meg å se. Jeg er uendelig takknemlig for alle sammen. Uten dere, så vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort!

Det gjør så vondt å tenke på alt han ikke skal få oppleve. Han fikk ikke pusset opp huset sitt, eller bygd den digre garasjen han drømte om, og han fikk aldri bli pappa. Det er så forferdelig at han ikke bare er på jobb og snart kommer hjem igjen, eller at han som vanlig skal komme litt etter alle oss andre. Det er så grusomt at han ikke skal sitte i godstolen sin og ta livet med ro mens vi er på besøk.
Det er så uforståelig at han ikke er her mer, at jeg aldri mer skal få klemme ham. Åh, som jeg elsker å klemme på den gutten! Selv om det er godt å kunne besøke ham på kirkegården, så er det nesten ikke til å holde ut at kroppen hans ligger begravd der, og at sjelen hans er i himmelen. Han skal jo være her med oss! Men, han er jo det. Han vil for alltid være i våre hjerter, han vil faktisk alltid være med oss, og han vil aldri, aldri bli glemt.

At jeg har fått delt 24 fantastiske år sammen med Boa, det ser jeg på som en velsignelse, noe jeg vil verdsette for resten av mitt liv. At han ble så brått revet bort fra oss, det ser jeg på som at han var for god for denne verden, for det var han virkelig. “Den tøffeste gutten i himmelen”, som vennene hans sier. Han er, og vil for alltid være dypt savnet!

Kjære Morten min – sov søtt, vi møtes igjen.

Related Posts with Thumbnails
bloglovin

38 Kommentarer to “Om å miste lillebroren sin.”


  • Så utrolig leit å lese. Dette må ha vært utrolig vondt, spesielt hvis det skjedde brått, og at han ikke var syk eller noe på forhånd. Kondolerer, og sender en god klem din vei! Godt å høre at dere har mange som er støttende i denne tiden.
    .-= Theris siste blog ..Følg meg =-.

  • Utrolig sterkt å lese…

  • Du skriver utrolig bra, denne teksten var herlig, men samtidig veldig trist å lese. Kondolerer så mye og sender deg noen varme tanker!
    .-= Hilde Christinas siste blog ..Review- Burt’s Bees Naturally Nourishing Milk &amp Shea Butter Body Wash =-.

  • Kondolerer! Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Det må ha vært utrolig hardt for dere alle sammen. Jeg tenker på deg.
    .-= Carolines siste blog ..Oh joy! =-.

  • Huff, Trille. Nå sitter jeg her med klump i halsen og blanke øyne, og jeg aner ikke hva jeg skal skrive. Kondolerer. Tenker på deg og sender deg en klem
    .-= cecilieks siste blog ..beat the clock =-.

  • Så utrolig trist å lese dette :( ( Kondolerer så masse, at du går igjennom dette høres nesten uvirkelig ut. Viktig å ha gode mennesker rundt seg i sånne tider og det virker som dere har det ut i fra det du skriver..sender gode tanker til deg og dine nære kjære Trille!
    .-= Martas siste blog ..Hvor godt kjenner du verden =-.

  • Jeg vet ikke hva jeg skal si. Så utrolig trist å høre, og så ufattelig. Jeg sitter her med tårer i øynene og vil du skal vite at jeg kommer til å tenke på deg nå framover!
    .-= Anes siste blog ..Allikevel =-.

  • Dette var trist å lese, Trine. Jeg kondolerer masse. Jeg kan umulig sette meg i dine sko, men det blir bedre. Jeg tror ihvertfall det når du har såppass flotte mennesker rundt deg. Selvom ingenting kan få han tilbake. Ta den tiden du trenger du. En god klem sendes din vei fra meg.

  • Åhh. Så utrolig sterkt å lese, kondolerer virkelig! Tenker på deg og familien din, det må være helt forferdelig å få han revet bort fra dere – og i så tidlig alder:( Verden er urettferdig! Sender mange varme tanker til dere!
    .-= Martes siste blog ..I’m here without you baby =-.

  • eg e så leie for det Trine..Det e så urettferdig når så unge mennesker dør..
    Kvil i fred Morten.

    And with your final heartbeat, kiss the world goodbye.
    then go in peace and laugh on gloryside.
    then fly to jesus, fly to jesus,
    fly to jesus and LIVE <3
    .-= astrid katrines siste blog ..Resultater av Survey =-.

  • Du vet jeg er glad i deg, heck… akkurat nå vil jeg si jeg elsker deg fordi du er en fantastisk jente, og selv om vi ikke kjenner hverandre så godt så er det viktig å ta vare på hverandre når man kan. Jeg vil du skal vite døren er alltid åpen her, for deg, deg og mann, deg og hund, eller bare hund (ja eller mann da). Jeg skal ikke si jeg vet hva du føler, men jeg vet hvordan det er å miste noen som dør alt for alt for tidlig, og jeg unner ikke noen det.. Point being, jeg er gla i deg… klem
    .-= Marthes siste blog ..Alone =-.

  • Dette innlegget er på forsiden av Femelle.no! :)
    .-= Dagens Plukkers siste blog ..cmvt – DAGENS OUTFIT- black monday =-.

  • Veldig sterkt.. ;(
    .-= Christines siste blog ..Søndagsmiddag hos besteforeldra =-.

  • HUff Trine! Dette var virkelig ikke noe kjekt å lese! Det er ingenting som er verre enn når de rundt deg, som du bryr deg så om, går bort… Spesielt de unge og uskyldige. Jeg har ikke ord… Alt jeg kan si er kondolerer. Ta deg tid til å komme deg gjennom det, snakk om det, vær sammen med venner og familie. Jeg finner mye trøst i å tro på at vi en dag, en eller annen plass, skal få møte igjen de som går bort.

    Stor klem.
    .-= KAYSOs siste blog ..Treningsplan uke 43 resultater uke 42 =-.

  • Så utrolig trist. Håper du og familien din kommer dere igjennom denne tungen tiden og husker alle positive ting om han <3

    Hvil i fred <3

  • Hei Trine, det var trist å høre at broren din har gått bort. Ord blir så fattige, men jeg synes du skriver veldig fint om det vanskelige du går gjennom. Når et hjerte gråter lytter man. Stor klem fra meg til deg.

  • Huff gud så trist! Jeg klarer liksom ikke å sette meg inn i hvordan du har det, men jeg kan tro og jeg skjønner at dette er tøft, hard og sårt. Slikt skal jo virkelig ikke skje. Så ung, tragedie. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort om det var min lillebror. Huff, nei så trist. Mine varmeste tanker går ut til deg og dine, kondolerer så masse.

  • Tusen takk for at du delte dette med oss alle <3
    Jeg har egentlig ikke ord.Trist,sårt men samtidig vakkert pga all kjærligheten du viser.
    .-= Bentes siste blog ..Snø og Studiedag =-.

  • kondolerer så mye<3 det må være en uutholdelig smerte! vær sterk, du ser han igjen:) lykke til videre!

  • Vet nesten ikke hva jeg skal si jeg:( Har frysninger på hele kroppen… Kan ikke få sagt hvor lei meg jeg er på din vegne!Tenker på deg
    .-= Ainurs siste blog ..Bursdag! =-.

  • Føler så med deg, – du skriver fantastisk nært og godt.
    Det kjennes hvor godt forholdet var mellom storesøster og lillebror.
    Varm klem fra Eva Mari
    .-= Eva Mari Kirkvaag Bjørgums siste blog ..Overlocking my baby steps… =-.

  • Kondolerer så mye.
    Hvil i fred ♡
    .-= Junes siste blog ..Det snør- det snør =-.

  • Ååå kjære deg :( Så utrolig trist å lese… kondolerer!! <3
    .-= Liljen ~Life As it Is~s siste blog ..Framtiden er i mine hender =-.

  • Kondolerer så masse, har en lillebror selv med like mye mellomrom mellom oss som det er mellom deg og din bror. Virker som vi har samme forhold som dere har opplevd også. Trist å lese, det er urettferdig at noen mennesker ikke får oppleve alt og blir revet bort fra oss. Selv om mange sier det er en mening med at de må forlate oss og at de har gjort sitt på jorden og blir hentet inn igjen, så er det så meningsløst. Denne historien din fikk meg til å sette enda mer pris på min lillebror, så tusen takk.

    Igjen, kondolerer så masse og ønsker deg alt det beste i denne tunge tiden!
    .-= Veronica Ss siste blog ..The End… =-.

  • Sender deg en stor klem.
    mistet selv storesøsteren min for 7.5 år siden, da var hun 22 og jeg 17. Sorgen kan aldri beskrives, og forstås av noen som ikke har opplevd det selv. Og jeg opplevde å forandre med utrolig mye. Jeg klarte ikke lenger forholde meg til menneskene som jeg kjente når dette skjedde, og skiftet helt omgangskrets til folk som hadde opplevd en del i livet.
    Ble helt motløs å nesten irritert når folk begynte å klage over at de hadde mye å gjøre, eksamen, eller om sminke eller gutter osv. skjønte liksom ikke hvordan noen kunne være så overflatisk?

    Jeg var nesten ferdig med første året på vgs når dette skjedde, og tok eksamen mellom dødsfallet og begravelsen, og bra var det for ellers ville jeg ikke klart det. Endte opp med å bruke 6 år på de resterende to år på vgs. Jeg klarte ikke fungere ordentlig, hadde bare mareritt og våknet opp å hadde glemt hva som hadde skjedd å gjenopplevde smerten om å om igjen.

    Nå, er jeg på andre året på sykepleierstudiet, og har klart meg sålangt på fulltid:D å jeg kan nå irritere meg over eksamen og klage over de mest ubeskrivelige ting. å jeg tenker ofte på hvor godt det er å kunne irritere seg og klage over helt uvesentlige ting.

    Men smerten blir aldri borte. giftet meg i sommer, å det var ubeskrivelig tongt at hun ikke satt det sammen med oss. Hun var min enesste søster, så jeg har følt meg veldig alene til stunder. Å jeg kan ofte få lyst til å fortelle henne ting selv om det er 7.5 år siden hun ble borte for oss.

    Jeg skjønner så veldig godt hvordan du har det, selv om ingen opplever sorgen på samme måte. Husk at du som søster har lov til å bruke tid på å finne tilbake til normalen du også. ofte skjønner ikke folk hvor stor smerten er for noen andre enn foreldrene.

    Jeg ønsker deg lykke til på ferden, og jeg er kjempe lei meg for det som har rammet deg og din familie. Prøv å finn glede av de små tingene, og smile selv om det noen ganger kan kjennes umulig ut. Men jeg tror det er eneste måten å overleve på.

    En kjempe klem til deg
    .-= Siris siste blog ..Ny vinner av candyen min =-.

  • Er det en ting som er sikkert, så er det at du er et menneske som sprer kjærlighet rundt deg Trine. Og det er jeg helt sikker på at Morten også så.

    Jeg tar meg selv i å skrive setninger til deg nå, for så å viske dem ut. Jeg rett og slett ikke hva jeg skal si. Du vet jeg er her for deg, alltid <3
    .-= Gudrun Jonas siste blog ..I did it =-.

  • Så utrolig trist å lese. Kondolerer. Sender deg varme tanker.
    .-= Linn Mettes siste blog ..Winter is here. =-.

  • Nok en gang, Trine, jeg er så ufattelig lei meg på dine vegne. Tårene renner… Du har skrevet en utrolig sterk og fin tekst. Jeg kjenner meg igjen i mange av beskrivelsene av søskenkjærlighet også.

    Jeg har et inntrykk av at du er et helt herlig mennesker, positiv, blid, bein i nesa. Jeg er sikker på at du vil komme deg igjennom dette. Godt å høre at dere har så mange rundt dere.

    Hundretusenmillioner klemmer <3
    .-= Speilvendts siste blog ..ADHD =-.

  • Nå sitter jeg her med en smerte så stor og tårer som renner. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Selv mistet jeg en god venninne når jeg var tretten år gammel. Det er urettferdig.

    Det kan virke som om Gud plukker de vakreste blomene først.

    Jeg kondolerer.

  • Dette var utrolig vondt å lese :( Så ufattelig urettferdig verden kan være! Kondolerer virkelig. Du har uansett skrevet på en vakker måte, er ikke vanskelig å forstå at broren din betydde mye for deg og at han vil være dypt savnet. Jeg kan ikke forestille meg tanken selv. Familien er uunnværlig i slike tider, så det er veldig godt at dere har hverandre nå.
    Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, for alt høres dumt ut. Men igjen, kondolerer.

  • Å Trine, jeg leste dette for en stund siden – men lot være å kommentere fordi jeg er så redd for å si noe feil. Men jeg har tenkt masse på deg og ville bare legge igjen en liten kommentar selv om ord blir for små i sånne situasjoner.

    Jeg får helt tårer i øynene bare av å tenkte på hvordan det ville vært å miste en av mine søsken. Livet er virkelig urettferdig :( tross alt det triste så var det virkelig ett rørende og nydelig innlegg skrevet til din lillebror

    Håper dere tar godt vare på hverandre i den vanskelige tiden!

  • Kjenner tårene presser på av å lese dette! Tenker på deg og dine, og sender mange varme klemmer til dere. Må være helt forferdelig å miste lillebroren sin <3 Men han har det nok bra der han er nå...!
    .-= kristinefargeriks siste blog ..ønskeliste fra missguided =-.

  • eg tenke på deg Trine! håpe du har det greit… <3
    .-= astrid katrines siste blog ..Flinke sykepleierjenter =-.

  • Sov godt Morten..
    Utrolig sterkt å lese, sitter her med tårer i øynene. Kondolerer så mye.

  • Så trist å høre, kjære vakre trille…så ufattelig trist å høre. Sender deg varme tanker og håper de kommer fram – og håper at du tar vare på deg selv oppi alt det triste.
    Klem fra plosiv med tårer i øynene…

  • Ord blir så små… Utrolig trist å lese om broren din.. Håper han har det godt der han er nå <3
    .-= Maritas siste blog ..Haley James =-.

  • Her sitter jeg.. Med klump i halsen og tårene som triller! Så vakkert skrevet!! Og ikke minst, sterkt! Dette er uutholdelig, og det kommer det til å være lenge!
    Ta vare på de gode minnene!
    Hildes siste [type] ..Litt ordnings!

Legg igjen en kommentar

Så hyggelig at du vil legge igjen en kommentar her hos meg. Husk at jeg ikke godkjenner rene sv-kommentarer eller kommentarer som inneholder reklame. Smil! :)

CommentLuv badge