Ååååååh! Si meg, kan noen motstå denne klumpen her? Her sitter hun så fint fordi hun er bedt om det. Flink!
Da jeg postet dette innlegget fikk jeg en del (kremt, nesten alle) kommentarer om at det er ønskelig med flere bilder av sjarmtrollet vårt. Og det er jo ikke rart, hun har tross alt bodd hos oss i over en måned og alt jeg har delt er to usle innlegg. Makan.
Mia har rukket å bli tre og en halv måned, over tre kilo tung og hver eneste dag vokser personligheten hennes og vi blir bare enda mer glad i henne (tror nesten det ikke er mulig). Tittelen husren tror jeg nesten også hun har fortjent, kan jo ikke huske sist hun hadde et uhell (som faktisk ikke har vært så veldig mange, flink fra dag en).
Her gymmer hun litt med kurven (fra Ikea) inni buret sitt fordi det er jo så gøy.
Livet inni buret er bare helt fantastisk, dere skulle hørt henne når hun er på utsiden av buret og døren er igjen – KRISE i Mias verden. Er veldig glad for at det aldri var noe problem for henne å være i bur, dog hun er ikke alltid helt fornøyd med å sitte bak i bilen i buret. Hun vil jo helst være der det skjer.
Det klør jo fælt i små valpetenner, så store deler av tiden hun er våken går til å pleie det behovet. Men vet dere hva? Etter at jeg smurte tabasco (åh, det klør i nesa når man kommer for nært) på mac-laderen for en stund siden, har hun ikke rørt den, selv om tabascoen er borte for lenge siden. HURRA!
Mia og Fido koser seg inni buret.
Sjefen min anbefalte meg å kjøpe et mobbeoffer til Mia, så da tok vi jo selvfølgelig turen innom Ikea for å se om vi fant noe passende der. Og det gjorde vi selvfølgelig; et kosedyr i nesten samme størrelse som henne selv! Så Fido (mobbeofferet) får gjennomgå heftig til tider, Mia må jo få lov til å være sjef over noe. Men som du kan se på bildet over, så er hun fryktelig glad i Fido også da. En kveld donerte hun tilogmed bort kurven til Fido – hun selv lå på plastgulvet mens han lå oppi kurven, det var virkelig søtt!
Hun er jo en skikkelig sosial hund som vil være med på alt, hele tiden. Og får hun ikke det, så passer hun jammen på å si i fra. De hylene sitter godt i øret kan du tro. Hun elsker å hilse på andre hunder, og størrelse er virkelig ikke noe problem – hun er jo størst i hele verden! Selv etter å ha blitt satt skikkelig på plass av nabohunden vil hun fortsatt bare leke villmann med han, nothing can stop her!
Mia og Milla. Mia vil lekelekelekeleke, Milla not so much.
Synes dette bildet illustrerer greit hvor leken Mia er, uansett hvor lite respons hun får av den andre hunden. Nå har jo Milla det bare i kjeften, gammel kjerring som hun er, men likevel stopper ikke det Mia noe særlig. Det skal sies at hun ikke er like gal lekevis når hun møter andre hunder i bånd (da bare gneldrer hun fordi hun ikke er løs), det er når begge er løse hun virkelig slår på lekemoduset. Men, vi har altså ganske mye jobb i den kategorien som du sikkert skjønner. Det går seg til.
Torsdag neste uke skal hun på valpetreff på veterinærklinikken og 16.mars skal hun på valpekurs. I tillegg har hun vi kjøpte Mia av beholdt en av brødrene hennes, så de skal vi ha lekedeit med snart, og forbausende mange rundt meg har hund/nettopp fått seg hund/skal få seg hund, så det blir nok av sjanser til å øve på sånn. For ikke å snakke om alle hundene i nabolaget. Nei, jeg tror nok dette skal gå bra.
Sant Mia er herlig?
Skjermdump fra StatPress-siden min.
Øverst: hodeskallehårbøyle. Nederst: hodeskallemagneter. Skikkelig meg!
Føler dette bildet beskriver passe godt hvordan jeg føler meg. Dratt inn i mørket.
Åhherreminsåinnmarisøtjegblirjonestendårligavåsepåden! Oppskrift fra boka
Meg og Cathrin på
Jeg som hadde så lyst til å hekle den skilpadda! Les bloggen til forfatteren 
