trilleblogg.com

Oh, yeah! Elsklingen og kjærsta i London!

Har man vært på London-tur, ja så har man vært på London-tur, og da må man jo lage et London-innlegg, sant?

Vi bodde på Queens Hotel, et utrolig “high class”-hotell. Hele to stjerner innehar det, men egentlig tror jeg bare en av de er fortjent. Pytt, pytt. Man får det man betaler for, og vi betalte ikke mer enn 2500,- for et dobbeltrom med eget bad i seks netter. Og så var det bare to stopp unna Camden Town med banen. Herlig!

Godt å være i London, ja. Dette var min andre tur til storbyen, og jeg gleder meg allerede til neste tur. I sommer, elskling?

Vi kjøpte Oyster Card til sone 1 og 2 for hele oppholdet med en gang vi kom, og det brukte vi flittig! Vi fartet rundt omkring hele uka, men ikke så mye til de typiske turiststedene. De fleste “vanlige” gjorde vi unna sist vi var der, og takk for det. Det er jo så masse folk samlet på de stedene, og er det noe jeg hater, så er det å gå i kø!

Wtf? Toalett for rullestoler ned trappa? Heldigvis er det en vei tilpasset rullestolene ned dit en annen plass, men det var ikke merket der, og da blir man jo lett forvirra.

For oss er Camden Market selveste Mekka. Love it! Tror vi var der tre ganger (og ene gangen var vi der hele dagen!).
En av favorittbutikkene til elsklingen er Cyberdog, og har ikke den bare en av verdens kuleste innganger?
Den vanligste veien dit er gjennom et matkvartal, og der står det masse små asiatere og kaster mat etter folk, så heldigvis fant vi en alternativ vei dit etterhvert. Makan til oppførsel!

Seeeeee kontrabassen. Sexy, hva? Jeg får helt vann i munnen jeg. Vil ha! Og ROSA sax?!?! Hvem svarte er det som vil ha det? Skulle ikke vært lov (nesten så jeg lurer på om det faktisk er ULOVLIG).

I Soho er det en musikkgate, med 10.000 gitarbutikker, en butikk full av el-pianoer og en liten butikk som har en forvirra synth trøkka opp i et hjørne. Stakkars elsklingen, han ble lei seg. Han hadde en drøm om å få prøve en synth som han har litt lyst på. Det ble ikke denne gangen, gitt. Kanskje når vi drar dit i sommer, elskling?

The Intrepid Fox. Rocke- og metalpub på to etasjer, rett ved Tottenham Court Road Station (buss). Kul! Bør virkelig sjekkes ut. Ser du elsklingen i kista?

Før vi dro, spurte jeg venner og bekjente etter kule steder å dra. En kompis foreslo The Intrepid Fox, og jeg søkte den lydig opp på o, store internettet, skrev ned veibeskrivelsene, og reiste uten dem. Bra jobba, Trille, virkelig. Heldigvis for oss så var det byggearbeider på banen i helga, så ene dagen tok vi bussen til Tottenham Court Road i stedet for. Siden vi var litt treige ned fra andre dekk, ble vi med bussen til endestasjonen. Og der gikk vi rett på puben, hurra!

Se det fine bygget. I’m in love. Det er visst et slags shoppingsenter. Ser veldig eksklusivt ut, spør du meg.

London er full av nydelige bygninger (kosepå), og på kvelden ser nesten alt magisk ut. Dette bygget krasjet vi nesten med en kveld vi var ute og lette etter biff (noe vi fant på O’Neill’s – nammme). Jeg ble helt bergtatt, og oppførte meg som tidenes turist der jeg sto og tok ca 30.000 bilder før jeg ble fornøyd. Snille menneskene som gikk store omveier slik at jeg fikk et nesten folketomt bilde.

Her har du tøtta som er fornøyd med ferien sin!

Tenk å ha vært i London i så mange dager, og komme hjem med så få bilder til bloggen! Det er forresten typisk meg, og sånn har det egentlig alltid vært. De fleste bildene er av ting som jeg får en spesiell tilknytning til, og inneholder sjelden mennesker. Med andre ord, sånne som alle andre enn meg synes er kjedelig.
Men, jeg kjøpte meg jo en ting eller to som jeg kan vise fram en annen gang. Stikkord: sko (sexy ones), kjole og kåpe (og sikkert noe annet, jeg må bare pakke ut først sånn at jeg får oversikt).

Så, det var min og elsklingen sin kosetur til London. Mmmm, wanna go back.

^Vote:

Bitt av foto- og redigeringsbasillen, gitt (ikke at bildet er sååå veldig redigert, men dog). Fint, sant?

I’m back! Tidenes koseligste London-tur er over, og hverdagen har som smått begynt igjen. Bare litt sånn forsiktig, og det synes jeg er greit, for det er alltid vanskelig å komme seg etter ferien. Hvorfor det, egentlig? Det er jo litt pussig, nesten sånn at man trenger en ferie etter ferien for å komme seg.

Mens jeg var borte har søte Christine gitt meg en bloggaward! Tusen takk, det synes jeg var veldig koselig.

Med denne awarden følger det en “utfordring”, man må nemlig å skrive 7 fakta om seg selv, og så sende awarden videre til 7 andre bloggere.

7 random facts about Trille:

• jeg er bittelita, faktisk bare halvannen meter på strømpelesten
• jeg er seriejunkie og kan se en hel sesong på bare noen dager om jeg har muligheten
• jeg elsker å være kreativ, og nå er det foto, blogg og søm som står øverst på hobbyhylla
• jeg føler meg nyforelsket hver eneste dag, enda jeg og elsklingen har vært kjærester i over fire år
• jeg flyttet hjemmefra da jeg var 15, noe som faktisk har vært en av de beste avgjørelsene i mitt liv
• jeg kan ikke se for meg livet uten kosedyr
• jeg har en ganske velutviklet høydeskrekk, noe som gjorde at jeg ikke turte å ta London Eye (men jeg har vært øverst i Eiffel-tårnet!)

De jeg vil gi awarden til, er Ane, Cecilie Maria og Stella, Kirsti, Cecilie, Mariell, Rikke og Cecilie (hihi, det ble en del Cecilier).

Så må alle sammen huske på å smile litt ekstra, for livet blir så enda mye bedre da!

// og selvfølgelig kommer det et eget london-innlegg litt senere, noe annet skulle tatt seg ut //

^Vote:

Mitt nye profilbilde. Original og i redigert tilstand. Ser jo nå at klarheten i det redigerte bilde ble litt føkka når jeg forstørra det, men pytt!

Jeg må få innrømme at livet nå for tiden er fint, sånn med unntak av en minor detail; nemlig eksamen på mandag, men det overlever jeg (halvveis i alle fall). Om fem dager er jeg i London med fineste elsklingen, om ca to uker begynner det herlige 2. semesteret som jeg har gledet meg til i lang tid (celler, baby, celler), og i morgen skal jeg la kreativiteten løpe løpsk sammen med besteste Tulla mi, et knippe andre og ørlite voksenbrus. Herlig, sa du? I think.

Man må jo stoppe litt opp i hverdagen og se på livet man har. Ja, kanskje føles det veldig DRITT og som om alt virker mot deg, men jeg lover deg at det ikke er tilfelle. Midt oppi alt styret finner du ALLTID en fin ting. Sånn som at nydelige Rikke har sagt fine ord om meg på bloggen (thank juuuu), og at hun i tillegg har hatt et hittil fint totusenogti! Det varmer.

Jeg har fresha opp bloggen litt etter juledesignet, og må si meg ganske så fornøyd. Den er liksom litt classy nå, for en gangs skyld. Kler den det?

Hva synes du? I think I like it! Ny bloglovin‘-knapp kommer også snart.

I kveld skal jeg og elsklingen på besøk, og det kan tenkes at vi kanskje kommer hjem med en fantastisk nyhet. Time will show! Uansett. Det er også Det Store Korslaget i kveld, og det er obligatorisk for alle å se, og det er viktig at alle stemmer på laget de syns at skal vinne (og alle bør synes at Team Joddski skal vinne, sant?). Jeg gleder meg masse. Go Team Joddski (<- gruppa på facebook)!!

^Vote:

Kortmappe og pengesokk fra Mique, en av de beste dingsebutikkene jeg vet om (perfekt til innflyttingsfester).

Hallo vakre sjeler ute i o, store internettverden. Godt nytt år og vel overstått jul! Eller, hjemme hos oss er det enda jul, og det blir det helt til neste tirsdag.

Nå er det lenge siden sist, altså. Grunnene til det er flere, som en eviglang forkjølelse, jul, nedeperiode på grunn av dumme forkjølelsen og eksamen, kulde og tv-seriene jeg fikk i julegave. Sånn er det noen ganger, og sånn får det bare bli.

For to måneder siden fortalte jeg at jeg hadde fått meg verdens fineste kortmappe og pengepung, og lovte at de skulle vises fram i et senere innlegg. Planen var at jeg skulle vise dem fram sist jeg blogget, men da fant jeg jo ikke overføringskabelen til kameraet. Vel, nå er den funnet, og bildet over er av disse nydelige tingene. Fine, sant?

Hvis du har lest en del innlegg her på trilleblogg.com, har du vel fått med deg at jeg får überdilla på en sang og hører den i loop ca 400 ganger? Det skjer med jevne mellomrom, og når har det selvfølgelig skjedd igjen. Denne gangen var det en sang på slutten av en Grey’s Anatomy-episode i sesong 5 som virkelig bergtok meg, nemlig Lenka med Trouble is a Friend. Jeg elsker den, tror seriøst at dette er sangen jeg har hatt mest dilla på noen gang. Hør selv og si gjerne hva du mener.

I morgen blir første skoledag for meg i år, og det er faktisk siste dette semesteret også. Vi har “praksis” og skal til Helsedirektoratet for å høre på foredrag om hva de driver med. Spennende.
På mandag er eksamen, og jeg er alt annet enn forberedt. Det er to store deler av pensum jeg føler meg ekstremt usikker på fordi jeg ikke har fått til å repetere når jeg har vært syk i det siste. Men, man har (heldigvis) konten, en mulighet jeg aldri før har trengt å tenke på, men, men. Noen ganger blir ikke ting helt som en hadde håpet på.

Og snart stikker jeg til London. Godt det er en blanding av opp og ned-turer i livet, sant? Har du noen gode tips til hva en må sjekke der, som er litt utenfor de typiske turisttingene (gjorde unna de fleste da vi var der sist)? Tell me, tell me.

^Vote: