trilleblogg.com

Sliten. Og tung.
Men ikke fordi hun har noen å tenke på.
Urolig. Og lengtende.
Ikke fordi hun har noen å vente på.

Blikket kastes ut vinduet.
Ikke fordi hun ser etter noen.

Ventende. Og åpen.
Fordi hun vil ha noen å tenke på.
Utålmodig. Og forhåpningsfull.
Fordi hun så gjerne vil ha noen å vente på.

Øynene lukkes.
Fordi hun ikke har noen å se etter.

Hun skulle så gjerne hatt noen.
Hun også.

Søte salt- og pepperspøkelser fra Søstrene Grene. Fine, sant?

De siste dagene har jeg puslet litt smått med bloggen. Etter designskiftet fikk jeg et lite “administrativt” blogg-dytt, noe jeg virkelig trengte.
Jeg har fått fikset @trilleblogg.com-mailen (som døde da jeg flyttet bloggen i sommer), overført ipublish-innleggene, og takket være Drea fikk jeg jammen meg flytta innleggene fra blogg.no også. Et kontaktskjema har jeg også fått til, og det finner du ved å trykke på fanen “kontakt“.

Så nå har jeg faktisk samlet alle innleggene fra jeg startet å blogge i november i fjor (sett bort fra hobbybloggen jeg hadde en stund før det), og det er virkelig gøy. Jeg dør av innleggene fra blogg.no, men det er bare så stas å ha dem på en plass, særlig med tanke på Ukas kosedyr. Er så teit å ha de spredt på tre forskjellige blogger.

Jeg har også dytta inn litt forskjellige søte spor rundt omkring igjen, noe som Rikke merket med en gang. Typisk henne, hun er bare så søt og oppmerksom.
Et lite favicon er på plass det og, bare at det er litt ustabilt. Det er ikke så himla nøye, for når det dukker opp, så er det så innmari artig. Selvdigging på høyt nivå, med andre ord.

Nå skal jeg bade føttene mens jeg sikler på gøye ting å sy. Det er jo snart jul dere!

(bloglovincrap: Følg min blogg med bloglovin.)

Mariell spurte så søtt om ikke jeg kunne ta utfordringen “Ti ting om meg”, og det kan jeg vel. Da får jeg litt ekstra fokus på meg i dag, og så får jeg samtidig vist fram de fine monstrene som lurer i bakgrunnen på bloggen her hos meg nå.

Så, her er da ti ting om lille Trille..

..jeg er livredd for løse hårstrå. utrolig praktisk med tanke på at både jeg og elsklingen har langt hår! isj.
..jeg liker ikke kullsyre (innmari sterkt), og det høres ut som om jeg har tatt meg en slurk ren 96 når jeg drikker cola (noe som jeg gjør om jeg har vondt i magen eller hodet – det hjelper).
..jeg er vant til å få det som jeg vil, og jeg blir veldig gretten om ting ikke går min vei. heldigvis er jeg innmari sta, så jeg gir meg sjelden før jeg har fått det akkurat som jeg vil.
..jeg har vært sammen med elsklingen i over 4 år, men det kribler ennå i magen hver gang jeg ser han (bortsett fra når han leker pipedanske, da vrenger magen seg, og jeg får lyst å slå ham).
..jeg er høylytt. veldig høylytt. det merkes stort sett om jeg er et sted, og elsklingen har et søkk i hørselsgrafen sin etter trillehylene mine. de kommer hele tiden, jeg kan ikke noe for det.
..jeg liker ikke fisk. det er bare æsj, æsj og dobbeltæsj. har ikke tenkt å begynne å like det bare fordi jeg studerer ernæring, eller fordi jeg er fra nordnorge.
..jeg har tatt fram juleboka mi, og jeg har allerede hørt på en julesang. jeg elsker jul. jul er så koselig.
..jeg er hundesyk. jeg har veldig, veldig, veldig lyst på en liten hund som jeg kan overøse med kjærlighet, passe på og kose med. jeg elsker hunder, men liker bare katter når de er små.
..jeg er en ordentlig seriejunkie, men jeg liker ikke å se på tv-kanalene. tror nesten jeg kan se hva som helst av serier så lenge de er på dvd.
..jeg er pappa-jente og mamma-avhengig. trenger jeg hjelp til noe, ringer jeg pappa, og er jeg skravlesyk, ringer jeg mamma. avstanden bodø-oslo er veldig lang noen ganger.

Elsker hvordan bloggen min ser ut i firefox. Så fin.
Monster i lange baner. Kose på.

Så var det noe med et bilde jeg ikke liker, men det hopper jeg faktisk glatt over, så freidig er jeg!

Sove godt alle vakre menneskene!

Etter jeg publiserte dette innlegget, var det en del av dere som lurte på hva jeg egentlig syr. Svaret er to-delt, nemlig; alt mulig rart, fra vesker til skjørt til duker, og svært lite de siste årene.

Etter jeg flyttet hjemmefra som 15-åring har jeg ikke hatt særlig tilgang på symaskin, men etter jeg “arvet” denne damen, har jeg fått sydd litt forskjellig. Det meste har vært tull for å friske opp mine “kunnskaper”, men også litt “nyttig”. Som en jordbærkjole jeg brukte på rebusløp rundt i Oslos gater, en bokpose og en duk til den nakne kommoden i gangen.

Jeg syr ikke etter mønster, for så proff er jeg ikke, men jeg tenker, tegner og sjanser på at jeg får til det jeg vil, og det går som regel bra. Sånn som da jeg ville sy noe søtt å ha på kjøkkenbenken her om dagen.

Har du sett noe så søtt? Liten, sjarmerende og skakk kurv til å ha fine kort og sånn i. Stoffet er fra Panduro Hobby, og kan kjøpes her.

Og vet dere hva? Jeg har kjøpt meg en ny maskin! Den gamle damen har herved nådd pensjonsalder, og skal fra nå av bare stå til pynt som den fine antikviteten hun er. Å ha en 60 år gammel maskin som fungerer akkurat som den skal, er svært verdifullt i mine øyne, og for å forhindre at jeg ødelegger henne på mine strabasiøse prosjekter, så har jeg altså satt henne på hylla – bokstavelig talt. Den nye frøkna er en drøm, hører jo nesten ikke at hun går, og hun syr gjennom tykke-tykke stoffer uten problem (det klarer ikke gamlemor). Blir spennende å se hva jeg klarer å få til med henne.

Og for de som lurer; frøkna er en Janome Easy Jeans, og bilder kommer etterhvert! Legg forresten merke til det søte vampyrtann-smilefjeset elsklingen har tegna. Elsk!

hun snurret seg rundt i gatene..
så opp i himmelen mens hun svingte seg rundt..
smilte og trakk til seg alt det gode fra omgivelsene..
holdte hendene rett ut og trakk dem raskt til seg..
for å få fart..
slik at hun kunne snurre like fort som hun tenkte..

hun snurret seg rundt i dagene..
så ned i bakken mens hun drømte om i morgen.. kunne i morgen bare komme..
smilte og tenkte på alt hun hadde snurret forbi..
holdte hendene rett ut og ventet.. trakk dem til seg..
for å få dagene til å gå..
slik at hun kunne snurre fortere enn tiden..

hun snurret seg rundt i livet..
så på menneskene hun møtte mens hun tenkte på i går.. og svingte..
smilte og hilste på alle hun traff på sin vei..
holdte hendene rett ut og trakk til seg all lærdom hun kunne få..
for å bli klok..
slik at hun kunne innse at livet var forbi..

hun hadde snurret seg gjennom livet..

Koseklappeklemmepå.

Denne gamle damen sitter altså jeg og prøver meg litt sånn forsiktig fram på. Sagt med andre (og mer riktige ord): syr skjevt på. Vi to har gravd oss fram helt innerst på verksteden, og der koser vi oss blant alt rotet.

Her sitter vi. Se på proffe skjæreunderlaget og rullekniven, elsk!

Maskinen tilhører egentlig bestemoren til elsklingen, men etter at vi flyttet inn i hennes gamle leilighet, så har jeg fått gleden av å bli bedre kjent med denne småskrøpelige og grønne maskinen.

Til å begynne med hatet jeg henne dypt og intenst, men etter mye prøving og feiling, og ikke minst etter at jeg kom over bruksanvisningen på internett, har vi blitt ganske gode venner. Ei dame i Australia har sittet og scannet inn alle 48 sidene – tusen takk for det.

Ser at hun er gammel, sant? I følge denne siden er hun fra en gang mellom 1955 og 1966, og det er ikke verst bare det.

Nå skal jeg løpe inn på verksteden og se om jeg ikke klarer å få til noe vettugt før elsklingen kommer hjem. Vi skal nemlig kose oss med Simpsons og popcorn, hurra!