trilleblogg.com

himmelen falt ned
første gang jeg så deg.

hos meg
eksisterer ikke himmelen mer,
annet enn i dine øyne.

Det hender innimellom (well, who am i kidding; all the time), at jeg får ordentlig dilla på noe, og oppfører meg tidvis som en som er virkelig på kjøret. Det verste er at det alltid er noe usunt! Eller ikke alltid da, men det føles i alle fall sånn. Ugunstig for en ernæringsstudent, syns du ikke?

På Solrikkjøret. Livet er hardt.

Onsdag hadde jeg første dagen på nyjobben, og etter tre vakter må jeg si at jeg trives som bare det. Kollegene og kundene er kjempehyggelige, og jeg blir så inspirert. Har lyst til å kjøpe hele butikken. For de som lurer, så har jeg begynt å jobbe i en hobbybutikk, perfekt for meg!

Fredag fikk jeg ny telefon, endelig! Samme dag streika elsklingen sin telefon også, så da tok vi turen innom Elkjøp for å kjøpe ny til han også. Vi har vært litt plaget med dårlig dekning her hjemme, så vi benyttet anledningen til å spørre selgeren om han trodde at bytting av sim-kort ville hjelpe på det. Han spurte hvordan farge vi hadde på kortene våre, og da vi fant ut at de var rosa, så holdt han på å dø på seg. Steinalderkort, med andre ord. Trenger vel ikke si at vi kjøpte nye, og at det hjalp veldig på dekningsproblemet?

Min nye telefon, en samsung e250. Enkel og grei telefon, passer utmerket for meg.

I går giftet min sin Bambi seg, min sin fantastiske samboer gjennom nesten hele vgs, min nydelige venninne som jeg ikke har sett siden 2006, og jeg er rørt herfra og inn i evigheten. Bare tanken på hennes store dag i går, gjorde at jeg nesten tok til tårene ved flere anledninger. Jeg er så lykkelig på deres vegne, kjærlighet er så fint!

Nok tull fra meg i dag. Nå skal jeg tørke klær og furte videre over at jeg faktisk ikke klarte å poppe popcorn i microen. Går det an?

Det var en gang da jeg var ei lita jente (haha, still am) at Sniff kom inn i livet mitt. Jeg var syk, og mamma hadde kjøpt Sniff på en reise hun akkurat var kommet hjem fra. Hun sa at det var en liten overraskelse til meg i sekken hennes.

Herregudamegfinnesdetvirkeligensåsøthundsomjegskalfå? Og så rosa (really don’t like pink!). Men likevel finest.

Jeg var ikke tung å be, og fant denne lille rosa og røde karen her. Han hadde en god nese, det var lett å oppdage, for han snuste seg rett til hun som hadde kjøpt han, og lille meg kunne ikke ha vært mer stolt.

Sånn så Sniff ut da han hadde sniffet seg til mamma.

Sniff har en øyesykdom, og må operere øynene sine en gang i blant, og det er det jeg som må gjøre. Tingen er at jeg er ikke så glad i å operere på en sånn liten hund, så vi er veldig heldig at han i alle fall har den gode nesa si.

Elsklingen og Sniff er veldig glad i hverandre. Godt for en liten hund å ha en så god pappa.

Han er en gammel hund, Sniff, og i alt styret som følger med det å posere for Ukas kosedyr, så er det klart at gamlinger som han blir litt trøtt.

Midtveis måtte skjønneste Sniff ta en liten hvil.

Dette var da Sniff, den lille søte hunden som i over en uke har gledet seg til sine 15 minutes of fame.

Jeg er ikke akkurat verdens mest opplyste person når det gjelder politikk, men jeg har altså stemt på tross av dette. Ja, for alle voksne og ansvarlige (og Cath) sier at det er viktig å stemme, selv om man ikke vet noe om politikk (etter å ha satt seg litt inn i det, selvfølgelig). Stemmerett er jo noe våre forfedre har slåss for, og da må man liksom bruke den. Så det har jeg gjort i dag, flink liten pike.
Som nevnt, så er jo jeg en av de som ikke vet squat om politikk, men etter litt smurfing på o, store internettet og diskusjoner med veldig tålmodige venner (”venstre? det er han lykketrollet, ja.”), så har jeg i alle fall funnet ut hva jeg ikke vil stemme på, og så valgt et tålelig parti ut fra de som sto igjen. Om det er det aller beste vet jeg ikke, men jeg har altså stemt. Og det synes jeg du også bør gjøre (dagens moral)!

Sånn bortsett fra å stemme (noen som skjønner at jeg er veldig stolt av dette?), så har jeg hatt tidlig forelesning om samfunnsmedisin, lunsjdate med Snabbis, PBL-gruppe, kaffedeit med Fråydis, trent, sett Friends, lest blogger og feita opp bloggen min. Så nå er det litt mer stas å publisere pene bilder, bare se på bildet under. Fint, sant?

Random sko på random klippe på random tur sammen med gale mammaen min i sommer.

Sånn. Det var litt fjas på en mandagskveld. Ukas kosedyr kommer i morgen, fordi jeg var litt sløv og ikke passet tiden i dag. Lalalala.

(Og de som ikke skjønner overdrivelser og sånn gøy må ha det litt trist i livet, sant?)

I dag hadde jeg siste dag på jobben min, og det er jo selvfølgelig alltid litt trist når man slutter i en jobb, men likevel er det også litt stas. Et nytt kapittel i livet kan nå begynne, og for meg begynner det allerede på onsdag. Gleder meg veldig!

Den siste skoleuka har vært kjempespennende, jeg har lært utrolig mye nyttig og gøy. Hovedtema har vært sirkulasjonsorganene, og jeg har hatt førstehjelpskurs, histologikurs og lært å ta blodtrykk. Og siden jeg nå skal kunne gi grunnleggende førstehjelp, klarte jeg ikke å la være å kjøpe denne lille saken da jeg var innom apoteket i går.

Maske til bruk ved hjerte-lunge-redning. Mer om hlr kan du lese her, og om førstehjelp generelt her.

Ellers driver jeg og tukler med nytt design til bloggen, men det tar tid. Alt tar tid. Men det er jo bare gøy når det er ting man liker.

Nå skal jeg se på søte kjæresten som endelig har tid til å spille Zelda på Wii-en.
Og forresten; selv om en topp ser gjennomsiktig ut når du holder den opp foran deg, så er den ikke nødvendigvis det når du tar den på. Makan!

Ukas kosedyr er endelig tilbake!

Etter en smålang eksamensperiode, en alt for travel sommerferie, spennende bloggflytt og enda mer spennende studiestart, har ukas kosedyr blitt dyttet langt ned på 2do-lista mi. Men, i forrige uke tenkte jeg at nå får det være nok. Kosedyra må få sin tid i rampelyset de og! Og så er det nok flere enn meg, Cecilie Maria og Aina som savner dem. Jeg og dyrene liker å tro det i alle fall.

Denne uka skal vi rette all oppmerksomheten mot Tann-Stein, han lille galingen som bare ler og ler.

Tann-Stein kom til oss for noen måneder siden, og han er litt av en voldsom type. Han skremmer livskjiten av Heffalompen minst 20 ganger om dagen, bare ved å være seg selv. Men så er jo Heffalompen den største pysa som noen gang har eksistert da.

Tann-Stein har to tenner som henger til tørk, og de biter han deg gjerne med. Hardt. Vel, det er i alle fall det han tror at det er, i virkeligheten er det de to mykeste tenna jeg har kjent i hele livet mitt. Og så er den ene tanna skikkelig skjev, den stikker rett ut av munnen.
Det kan kanskje virke som om Tann-Stein er en ordentlig slemming, men han er absolutt ikke det, æresord! Alt han gjør er med et smil om munnen, og selv om Heffalompen kanskje ikke elsker å bli skremt mange ganger om dagen, så elsker han virkelig Tann-Stein. Hvem kan vel la være å like han?

Neste uke blir det selvfølgelig ukas kosedyr igjen, for det er jo så himla koselig! Håper alle føler at de har blitt litt kjent med lille Tann-Stein, for han er virkelig en søting. Nå skal jeg hoppe til sengs, i morgen er det nemlig førstehjelpskurs på skola, og jeg vil være på topp! Tjolaheioghopp.