Etter det som føles en hel evighet, er nå “ukas kosedyr” tilbake, og denne gangen skal vi konsentrere oss om Kuli.
Det var ikke mange dagene jeg klarte å se på denne søte skapningen som satt i barneveggen på jobb, før jeg måtte adoptere henne.
Kuli og Cow fant fort tonen, og er små-kjærester når hun andre kjæresten hans ikke er til stede (hun bor jo i Bodø, så det er vel ganske ofte).
Som noen kanskje vet, så bruker kjæresten et kosedyr som hodepute, nemlig Isi. Men når jeg har vondt i magen, så har jeg førsterett på Isi, og da bruker kjæresten Kuli som hodepute. For Kuli kan “brettes ut” og vips så er hun god og flat, perfekt hodeputemateriale.
Kuli er svært omsorgsfull, og hun passer på de aller fleste i senga vår, store som små. Det er liksom så greit at hun er litt stor, og i tillegg er på godfot med Cow, som liksom er sjefen, han har jo så spisse horn.
Neste uke er det klart for Heffalompen, og som dere ser på bildet ovenfor, så prøver Kuli å venne han til alt mediastyret litt sånn i forveien. Heffalompen er nemlig ganske så sjenert og forsiktig av seg.
Aw, så søt Kuli var ^^
hihi så søtt!
love it!
Ntaaah, så utrolig søt den var! Heffalompen var vel nesten enda søtere, fikk lyst på en sånn heffalomp selv jeg, haha!
Søte bilder i alle fall! ^^
Svar; Jeg skjønner utrolig godt hva du mener, husker jeg var skikkelig nervøs for det første gangen også. Men det som i alle fall jeg tenker, er at de som jobber der vokser jo brasiliansk om og om igjen hver dag, så for dem er det jo ikke noe spesielt med meg, de er så vant til det at det ligger noen der. Om du skjønner tankegangen? Og når det ikke blir noe spesielt for dem, så blir det på en måte ikke like farlig for meg heller. Hørtes litt rart ut muntlig, men fungerer bra å tenke sånn for meg i alle fall. Jeg derimot tørr absolutt ikke å vokse selv! Har prøvd hjemme en gang på leggene, og jeg slet så fælt, og det var så utrolig skummelt. Syntes det er bedre om noen andre gjør det da, selv om det koster litt mer. Så slipper jeg alt “stresset” rundt det som jeg får om jeg prøver. Haha ja, enig! Er utrolig deilig nå som jeg har vokset armhulene, trenger jo ikke å tenke på hår der i det hele tatt. Men får se om jeg fortsetter med det, koster jo litt penger
Hehe ^^
Og jeg klarte (selvfølgelig) å ikke lime inn den siste delen av svaret til deg, siden det var en linje i mellom dem. Men da får du i alle fall slutten her da
;
Åja, neimen da skjønner jeg
Får bare følge med på bloggen din litt utover da, og se om det dukker opp noen perlesmykker! Er nok lurest med ovn om du skal begynne å selge ja, sånn at kundene føler seg trygge =) Men du finner nok ut av det! 
heheh kule kuli;)
Artig
Hihi. Kuli var herlig! xD
KOOOOS
godt å få kosedyrene tilbake! Jeg skal legge min slitne kropp nå, en Kuli hadde vært kjekt å ha 
SV: Så feilen når jeg skrev, men glemte det når jeg var ferdig
Takk for at du sa ifra ^^
Ja, hun er kjempe søt
Hurra, ENDELIG! Dette har jeg ventet på, vet du!
Søtnosene, da. Du er så flink å formidle de fine personlighetene… Well done!
For en ufattelig søt ku!
hihi, takk
det er endret nå – gikk litt fort på morgenen her! 
Hehe, hvor mange kosedyr har du egentlig? får inntrykk at det er ganske maange! :p
aaw, så fin kjole på headeren
hohohoho, KULI <3 disse innleggene dine er så vanvittig søte altså, hehe :)
hahahah så søt:D
Åååå for et søtt inlegg
ble helt glad jeg 
aah ja. lønn skal bli herlig. Etter å ha gått blakk 2 uker skal det blir herlig:) Mmm! Er heldigvis over å kalle folk for “downs” også. Det var visst trend… men det er jo BARE slemt. huff. leit altså. syntes så synd på folk med sykdommer og syndromer:/
Hahaha, herlig
Kjempesøt bamse !
SVAR: Hihi, ja, du vet, jeg har ventet på dette i flere uker nå!
Åh, så søt
haha, de var søte ^^
Den var jo bare megasøt
Så søtt. Tydelig at du er glad i kosedyrene dine ^^