Monthly Archive for March, 2009

Det er ny uke, og det betyr at et nytt kosedyr skal presenteres i “ukas kosedyr”! (De jeg allerede har presentert kan du lese om her og her) Gjett om jeg gleder meg til å vise dere Isi!

Som jeg nevnte forrige uke (les her), så er Isi kjæresten sin “Cow”, så kanskje elsklingen kommer til å kommentere bloggen for første gang nå?

Isi er kjæresten sin hodepute. Når elsklingen bruker vanlig hodepute, dytter han den bare ned på gulvet, og så rapper han min, sånn at jeg deiser ned fra min høye trone. Men, når han bruker denne bjørnerompa her, så slipper han den ikke ut av syne, og jeg får ha min hodepute for meg selv.

Det sies at kjæledyr og eiere likner på hverandre, og jeg tror jammen det gjelder for kosedyr og eiere, for kjæresten sover på akkurat samme måte som dette; godt gjemt under dyna.

Cow kan kunsten å virkelig slappe av, mens Isi har perfeksjonert det å sove. Blir ikke du trøtt av å se på han?

Kjæresten fikk Isi av meg i bursdagsgave for et år siden, og det er kun når jeg har vondt i magen jeg får lov til å sove med han. Så det er jo klart at jeg benytter sjansen til å kose ekstra mye med han nå som elsklingen er borte. Og så lukter han jo så godt.

Jeg har Cow som jeg alltid sover med, kjæresten har Isi, og i tillegg varierer vi med alle de andre kosedyrene (må jo ikke være forskjellsbehandling), og nå for tiden sover Panama masse med meg.

Panama skal dere få treffe neste uke.

Er det ikke koselig med Earth Hour dere? Legg merke til vår überkule hodeskalle-pute i sofaen. Me heart hodeskaller.

Nå har jeg, som dere kan se på bildet, slått av alle lysene i heimen. Levende lys er tent i hver en krok i stua, og jeg skal nå kose meg i mitt eget selskap.

Selv om Earth Hour bare varer i en time, ser jeg ikke bort fra at jeg kommer til å tilbringe resten av lørdagskvelden på denne måten. Jeg elsker stearinlys!

Koser du deg med levende lys og et varmt teppe i dag?

Det er igjen klart for ukas kosedyr, og som lovet tidligere, så er det Cow det skal handle om. So here goes.

Cow er en ordentlig raring. Han er en okse. Med en gigantisk identitetskrise. Det er klart, det tror jeg de fleste skjønner.

Jeg fikk Cow av kjæresten etter hans første jobbtur til Sverige. Elsklingen fant Cow i en kurv i matbutikken, og han skjønte fort at denne oksa var det noe spesielt med. Så da måtte han jo komme hjem til oss.

Jeg tror kanskje han satt noe sånn som dette oppi den kurven. Hvem kan vel motstå han da?

Cow og jeg har et helt spesielt bånd, og vi sover sammen hver natt. Bortsett fra hvis jeg og kjæresten skal være borte fra hverandre, da sover Cow sammen med kjæresten noen dager i forveien, sånn at Cow lukter som elsklingen.

Cow sover på brystet mitt, og det er så koselig, det mangler liksom noe der om han ikke gjør det.

Cow har verdens spisseste horn, og hvis noen er slemme med noen, så hører man et grynt fra Cow, og så truer han med horna sine. Du kan godt si at han styrer det meste hos oss.

Første jula jeg og kjæresten var sammen, så feiret vi jul hver for oss; jeg i Bodø, og han i Asker. Da hadde jeg selvfølgelig med meg en stykk Cow som luktet kjæresten. Og det var på denne turen Cow møtte kjæresten sin.

Hun elsker å tungekysse, som dere sikkert ser.

Det er ingen som kan slappe av som Cow, det er helt klart.

Han ser ut som et slakt hver gang han legger seg for å ta en liten 5-minutter. Og det kan gjøres hvor som helst.

Cow elsker gårdsmusikk, sånn i motsetning til Navnløs Sau som liker sinna-synth, men de er veldig gode venner for det. Dyr er koselige.

Dette var Cow, den raringen. Neste uke skal Isi presenteres. Han er elsklingens Cow.

For litt siden viste jeg fram noen koselige ting fra leiligheten vår, litt sånn fra her og der. Så i dag tenkte jeg å vise fram noe av det koselige vi har i stua vår.

Vi har en ganske stor stue, så her har vi ganske mye fint og koselig. Sånn som Gustav, planten vi fikk av mamma i innflyttingsgave, og vannkanna hans.

Begge er kjøpt på Ikea, og Gustav har dessverre ikke fått krukke å stå i, men han klager ikke.

I samme område har vi koselige hylla som vi bare har fylt med koselige ting. Ikke noe nyttehylle dette her.

Her har vi også 1up hengende i vinduet (greit med et ekstraliv innimellom), blader samlet i praktiske Narvesen-hyller og bilde av papir-skjelettet Gustav sittende på do.

Over tv’n har vi Mansonveggen vår. Den er vi veldig stolt av.

Her har vi også “danger”-skiltet og disse søte lampene. Skiltet er fra Mique og lampene fra Ikea.

Jeg er veldig glad i tegneserier, og blader finner du over hele huset, mens vi har prøvd å samle bøkene i en av bokhyllene våre. Her er noen av de.

Og så har jeg samlet instrumentene mine i den andre bokhylla. Lekepianoet fra Sprell, lekegitaren (ja, jeg vet det er en ukulele, men det er bare så innmari få som har hørt om det) fra Åhléns og tverrfløyta som jeg har lånt av en venninne.

I mellom bokhyllene våre har vi samlet musikken vår. Her har vi to cd-spillere som leker at de er vinyl-spillere, og på begge sidene står det cdhyller. Det minner meg på at vi trenger flere (og de er alle kjøpt på Ikea).

Legg også merke til fine Combichrist-plakaten som trenger ramme, og de snasne høyttalerene våre.

Og litt rundt omkring har vi disse her.

En “i love you”-bamse som står på en pidestall, Goomba som står i originalemballasjen, et tøft plekter og en sjørøverboks (fra Søstrene Grene) til å ha fyrstikker i.

Så, dette var en del av det koselige vi har i stua vår. Har du noe koselig i din stue du vil vise meg?

Det ser ut som et bomba horehus hjemme hos oss for tiden. Og “for tiden” har vart ganske lenge. Jeg har vært så lat, så lat.
Men, i morgen skal jeg ha vors før vi stikker på Rockefeller og ser kjæresten varme opp for Zeromancer sammen med Essence of Mind, og da må det jo være rent og pent her hjemme. Så i dag har jeg rydda som en helt. Og knust et flaskeskip. Uups.

Jeg har også pakket inn bursdagsgavene til nevøene mine, og se så fine de ble.

Ja, tante liker hodeskaller. Det er kult! Gavepapiret er fra Panduro, direktelink finner du her.

Min bror er i området for å bytte en bil, og hvis jeg er heldig, så stikker han kanskje innom senere. Håper, håper, håper det. Har jo ikke sett han siden jul.

Forresten; dette er første bildet jeg tok med kameraet.

Charlotte ville at jeg skulle legge det ut på bloggen. Søte hun.

Nå skal jeg rydde litt til før jeg suser på jobb.

Hva gjør du i dag? Koskos!

I dag har jeg så vondt i hodet at jeg måtte avlyse en deit med ei venninne. Det liker jeg ikke. Noe jeg derimot liker, er å ha fått speilreflekskameraet mitt, og at jeg har trent i dag. Skikkelig og. Kanskje der hodepinen kommer fra? Hm.

Se fine kameraet. Vi er allerede blitt bittelitt kjent.

Mamma spurte meg hva jeg skulle ta bilde av først, og jeg kjente jeg fikk litt prestasjonsangst. Spør man om sånt? Er det vikitg for hvordan speilrefleksfotograf en kommer til å bli?
Jeg kom i alle fall fram til at det sikkert kom til å bli et kosedyr, men da sa mamma: “men hvem skal du velge da?”, og det er jo sant. Så første bildet ble på jobb, av Charlie. Kos!

Det obligatoriske ta-bilde-av-meg-selv-for-første-gangen, haha.

Etter lørdagens Det store korslaget, har jeg fått dilla på Månemannen av Vamp. Her er en fantastisk video av den, den må sees. Den er fra Rockefeller i 2005. (Og der skal kjæresten spille på lørdag, glede seg, glede seg.)

Sjekk den frekke barten, alle de herlige instrumentene, de entusiastiske strykerne, de veldig imponerende bueteknikkene (ja, pianist/blåser som jeg er, blir jeg veldig, veldig imponert av alt som har med strykeinstrumenter å gjøre), og klimakset når alle reiser seg mot slutten. Herlig, herlig, herlig.

Nå skal jeg fikle litt mer med kameraet, og når kjæresten er ferdig på jobb, skal vi på Ikea og kjøpe gardinstenger og dvd/cd-hylle. Krysser fingrene for at hodepina går bort.

Hva gjør du i dag?

Det handler om Beiken i dag. (Du kan lese om de andre dyrene her.)

Da var det dags for ukas kosedyr igjen, og i dag er det stille og tjukke Beiken sin tur. Egentlig var det ikke helt hennes tur enda, men siden hun har blitt litt oversett i det siste måtte jeg nesten slippe henne til nå. Kraftig undervurdert søthet på henne, som kjæresten sier.

Dagens photoshoot startet med kos, måtte jo begynne litt forsiktig. Ikke alle er like glad i kamera som Navnløs Sau.

Beiken kom til oss for noen måneder siden, og tok ikke akkurat heimen med storm. Det tok litt tid med henne, hun holdt seg nemlig mest for seg selv, og sa ikke stort. Ikke navnet sitt ville hun si engang. Det tok nesten en måned før vi hørte at hun stille sa at det var Beiken. Så klart heter hun Beiken. Hva ellers liksom?

Beiken på hjertestol og pidestall. Passet godt der.

Beiken er kjæreste med Cow, men det er hun ikke alene om å være. Cow har nemlig tre kjærester. Mer om det kan du lese neste uke, når Cow skal presenteres.

Da var kameraet bestilt, og jeg gleder meg som en unge. Valget har jo som sagt falt på Nikon D40, og Elkjøp forteller at de kan levere på 3-7 dager. Siden jeg gleder meg så volsomt, kan jeg regne med at det i alle fall går 7 dager, om ikke flere. Det er så typisk meg.

I dag har jeg og kjæresten vært på deit i det fine vårværet. Vi gikk rundt på Majorstua og koste oss og bare var kjærester. Jeg elsker at det går mot vår.

Da jeg logget inn på Facebook i dag, fikk jeg beskjed om at Ingeborg Selnes har lagd musikkvideo til en låta Elephant, og den er virkelig kjempekoselig.

Ingeborg Selnes – Elephant. Sjekk den ut.

I morgen er det tilbake på skola etter alle sykedagene jeg hadde i forrige uke, og jeg må si at jeg gleder meg til det og. Og så er det jo selvfølgelig presentasjon av Beiken i Ukas kosedyr. I morgen blir en bra dag.

Hva synes du om musikkvideoen til Ingeborg?

Følg bloggen med Bloglovin’

Etter flere dager med langstrakt (ok, kortstrakt) sløving på sofaen på grunn av sykdom, ble jeg i går endelig i stand til å forlate hjemmet og dra på jobb. Det var så herlig å gå ute, snakke med folk, og rett og slett bevege meg. Jeg er glad jeg sjeldent er syk, for jeg blir gal av å bare sløve.

Noe godt har jeg fått ut av å være syk – jeg har endelig fått designet til å likne mer på sånn den forrige bloggen så ut, noe jeg har surret med helt siden jeg byttet platform. Så nå er jeg veldig, veldig fornøyd.
Hva synes du?

I dag har jeg jobbet, kjøpt gardiner (på over 70% salg), handlet bursdagsgaver til nevøene mine, og hentet Pondus – Eliteserien 3 på posten. Litt av en produktiv lørdag vil jeg si.

Se på disse søte koppene jeg har fått med Eliteserien (som du kan bestille her).

Ellers har jeg bestemt meg for å kjøpe speilreflekskamera, og jeg gleder meg som en liten unge. Valget mitt har havnet på Nikon D40, litt fordi prisen er fin og litt fordi jeg har lekt med Nikon før. Har du noen erfaringer med Nikon? Men ikke skrem meg da, for jeg har jo bestemt meg for at det er kameraet jeg skal ha.

Nå skal jeg bla litt i Eliteserien mens Det store korslaget surrer på i bakgrunnen. Kor er gøy.

Hva gjør du i kveld? Glem ikke å si hva du synes om designet, og om du har erfaringer med Nikon.

Koskos!

Da jeg chattet med mamma (ja, hun er svært teknologisk og hip av seg) og fortalte henne at jeg er syk, fikk jeg slengt dette i trynet:

Mamma: “herregud så sjuk e du vel ikke”

Dø og blø! Det er ikke sånn en mamma skal være når lille datteren hennes, som er veldig langt hjemmefra, er syk. Stakkars, stakkars meg. Nå er jeg ikke akkurat dødssyk, men jeg fortjener da litt medfølelse.
Hun sa jo selvfølgelig at det var synd i meg og at hun skulle vært sammen med meg etterpå, snill hun egentlig.

En sånn hadde gjort dagen super. Ingenting er som kos når man er syk. Og se den søte t-skjorta.

Jeg ser på tv-kanaler for første gang siden januar, for sånn gjør man når man er syk. Man ser hjernedøde serier med reklame hvert 6.sekund. Og så smurfer jeg på internett, men kjenner jeg er lei. Jeg liker ikke å være syk. I alle fall ikke når jeg går glipp av undervisning.

Jeg gleder meg til kjæresten kommer hjem i kveld, jeg trenger å bli tatt vare på.

Godt å se på kjærestebilder og se hvor glad han er i meg. Akkurat hva en syking trenger.

Blir du også zombie i sofaen og totalt hjelpeløs når du er syk?