I går fikk jeg endelig et lite, rødt lekepiano. Det søte minipianoet som jeg har ønsket meg siden i sommer, men ikke visst hvor jeg skulle få tak i. Men nå har jeg altså fått det.
Jeg fikk en kommentar om hvor jeg kunne kjøpe det her i forrige uke, og dagen etter sto jeg altså i butikken med gråten i halsen fordi de var utsolgt. Men heldigvis fikk de det inn i går, og jeg var på plass for å hente hjem babyen min.
Etter skole og jobb fikk fingrene mine løpe over de små tangentene, og pianoet ga fra seg en skrekkfilmaktig, småsur klang. Okei da, ikke bare litt sur, ganske sur, men det er bare sjarmerende. Jeg har da ikke tenkt til å spille Chopin på det akkurat. Det er jo tross alt bare 18 tangenter, fra c til f oktaven over.
Nei, dette sjarmtrollet, som jeg forresten har døpt Katja, skal jeg spille søte, skjærende snutter på og bare leke med. Det er jo et lekepiano! Det seriøse får jeg ta når jeg får råd til å kjøpe et elpiano. Ønske seg, ønske seg.
Nå skal jeg klimpre litt før det bli litt gaping foran tv-skjermen.
Spiller du noe instrument?
0 spor er lagt igjen to “Play me a song. A lovesong.”
Legg gjerne igjen et lite spor, søte du!
Kommentaren må godkjennes av meg først. Reklame eller stygge kommentarer vil ikke bli godkjent, her på trilleblogg.com er vi alle snille med hverandre.