Før, nå og snart.

For noen år siden bestemte jeg meg for å ta allmennfag som privatist. Jeg hadde lyst til å studere tegnspråk og tolking eller ernæring. Det siste valget var så absurd i og med at jeg aldri i livet ville komme til å få gode nok karakterer til å komme inn, og dessuten måtte jeg ta realfag, noe jeg aldri før hadde vært noe særlig borti før.

Så jeg begynte på privatskole for å ta opp allmennfag slik at jeg fikk nok poeng til tegnspråk og tolking.

Men etter et halvt år kom tvilen om at tolking var den rette karrieren for meg.
Det var vel ikke normalt å like matte og naturfag sånn som meg uten å gjøre noe med det?

Jeg visste at tegnspråk, det skulle jeg lære, men jeg bestemte meg for likevel å ta realfagene fra vgs før jeg begynte på tegnspråk. Og godt var det. For selv om jeg elsket å gå på tegnspråk, så skjønte jeg mer og mer at tolking, det var ikke noe for meg. Jeg ville ha utfordringer, jeg ville ha potenser, likhetstegn og to strek under svaret.

Så etter å ha oppnådd årsstudium i tegnspråk, skilte jeg med mine fantastiske klassekamerater og tok helomvending til et realfagsprogram som jeg hadde nok fag til å komme inn på.
Men heller ikke det ble helt som jeg trodde. Det var greit med realfag, jeg elsket det, men det var ernæring jeg ville inn på.

Så nå har jeg sluttet, og neste uke skal jeg begynne med undervisning i det ene faget jeg mangler fra vgs, pluss at jeg skal lese noen selv.

Jeg gleder meg veldig, og hvis jeg er heldig, så kommer jeg inn på ernæring til høsten. Kryss fingrene for meg da.