trilleblogg.com

Combichrist – Get Your Body Beat.

Ja! Det er helt riktig, her skal svetten renne, pulsen skal skyhøyt og beina skal bli blytunge. Trening står nemlig på programmet.

Min første treningstime med PT på treningssenteret i går gikk kjempebra. Ikke bare var treneren svært flink, men han hadde humor som passet med min! Er ikke det supert, så vet ikke jeg. Ikke noe er verre enn at man ikke kan spøke og le litt.

Uansett, jeg fortalte han om mine drømmer og forventninger, hvor ofte jeg vil trene og hva jeg har gjort før, og så satte han opp et kort og fint program, som lett kan varieres, bygges på og utvides.

Hele tiden var han nøye på å fortelle hvordan jeg skulle gjøre hver øvelse helt riktig (pirk, pirk), hvordan jeg kunne få ekstra utbytte (jess), og hva de diverse musklene heter og gjør (hurra, gratis læring til gymeksamen). Veldig dyktig fyr, jeg er ekstremt fornøyd.

Vi avtalte å møtes tirsdag om en uke, sånn at han kunne se om jeg gjorde ting rett, og om programmet bør justeres. Etter timen var over, trente jeg igjennom hele greia, ble god sliten og følte meg sinnsykt bra!

Jeg har jo trent hele livet mitt, og det har vært forferdelig å ikke trene, så jeg vet at dette kommer til å bli bra. Og dere; angsten for de freshe menneskene er blåst bort!

Neida, det er ikke jeg som er skrullete og tror at det er 17. mai idag.
Jeg er faktisk fullt klar over at det er tirsdag 27. januar, og at jeg skal ha psykologi b med en sexfokusert foreleser klokken 17 i dag. Ser du alle syv-tallene? Moro.

De som leste forrige innlegg fikk med seg min lille treningsangst som kom snikende etter at jeg meldte meg inn på et treningssenter på lørdag.
Ikke misforstå, for jeg gleder meg veldig til å trene, det er bare det at sånne sentre pleier jo å være fulle av freshe mennesker som løfter 15 meg i benken, og det er jo ikke helt sånn form jeg er i.
De som er i min form og innehar min kunnskap om treningsapparater, de er støttemedlemmer og sitter hjemme i sofaen med pottis og sjokolade.

Det som var litt vanskelig for meg, var å bestemme meg for om jeg skulle satse på en gruppetreningstime sånn at jeg måtte gi alt, eller blende litt forsiktig inn på apparatdelen.
Jeg ser begge som to onder, det ene like ille som det andre. I alle fall når det er fire år siden sist.

Men! Med abonnementet mitt får jeg to personlig trener-timer, og de hadde faktisk en til meg i dag! Så jeg slipper å tenke mer på det.
Det eneste jeg må gjøre, er å skrive opp ting jeg lurer på og møte opp i treningstøy.

Hipp, hipp hurra for personlige trenere!

Har du prøvd PT?

I morgen skal jeg sette igang med treningen på treningsstudio, for første gang på fire år. Jeg kjenner at jeg gruer meg litt til å dra dit alene, for jeg er jo tross alt bare liten og søt. Ikke alt som er like enkelt da, kan jeg fortelle dere. Apparatene er jo store og alle som trener der har superfreshe klær og er i dødsgod form. Curse them.

Det er jo selvfølgelig ikke bare på grunn av de store apparatene og de skumle folkene som gjør at jeg gruer meg. Jeg har jo ingen plan! Hva i all verden skal jeg trene?
Skal jeg satse på en gruppetime som første treningsøkt, eller kjøre eget løp?
Jeg skulle ønske jeg kunne ha med meg min treningsguru.

Jeg tenker jeg tar det litt på morgendagens dagsform, hvem vet, kanskje det er noen snille der som har lyst til å hjelpe en stakkars, liten og bortkommen nordlenning?

Denne rutinen er en av de jeg har brukt hjemme.

Kanskje du har noen gode tips til en nybegynner?

De siste to årene har jeg trent omtrent like mye som verdens mest overvektige person. Noe trening har det selvfølgelig blitt, litt svømming og hjemmetrening, men ikke sånn ordentlig godtrening som jeg får på treningssenter. Og jeg har savnet det skikkelig, så i lunsjen på lørdag meldte jeg meg inn på treningssenteret ved jobb. Gleder meg til tirsdag, for da skal jeg ha første treningsøkt!

Men, for å være klar til trening må man ha musikk, så nå driver jeg og lager spilleliste. Det skal være hardt og brutalt, og jeg koser meg ordentlig.



Terminal Choice – Don't Go. Inneholder litt sterke scener, så sarte sjeler må nok holde seg unna.

Hva slags musikk trener du til?
Kanskje du har noen musikktips til meg?

Jeg er jo seriejunkie, det innrømmer jeg lett, kanskje for at det hadde vært veldig vanskelig å skjule det?

Før jul kjøpte jeg første sesong Six Feet Under, og brukte tre episoder på å like den, men etter det var jeg hekta. Og da tok det jo ikke lange tida før jeg var tom for mer sesong.
Det passet veldig dumt siden jeg hadde lovet meg selv å ikke bruke penger på serier på en stund.

Etter kanskje en uke uten serie sprakk jeg. Så da begynte jeg å se Desperate Housewives fra begynnelsen igjen. Det er jo så mye som skjer og så mye jeg ikke helt husket, så det var kjempekoselig.

I dag har jeg sett ferdig sesong to, og jeg har grått og grått og grått noe helt forferdelig. For episoden der Gaby og Carlos mister Lily er så innmari trist.

“I don't do that (..) We've already fallen in love with her”

Klarer du å se det klippet uten å få klump i halsen?

Noen ganger kjenner jeg at jeg må være skrudd sammen uten bruksanvisning, sikkert av pappa. Han er nemlig en jævel på å ikke trenge denne livsviktige papirlappen når han bygger ting. Nå er jo jeg litt sånn jeg og da, men det er vel en bivirkning.

Jeg var så trøtt at jeg nesten, men bare nesten, nektet å stå opp i morges. Kjæresten måtte dytte meg ut av senga selv om han hadde mest lyst til å beholde meg der. Men jeg kom meg opp, the zombie-way of course, og det siste jeg sa før jeg løp ut døra for å rekke ekspressbussen var at jeg kom tilbake for å sove litt etter historien.

Og jeg dro hjem etter de to timene, for jeg har fri mellom 10 og 17 så det er lov, og jeg var så trøtt at jeg småsov på bussen.
Men da jeg kom hjem var jeg lys våken. Jeg måtte dra meg selv i seng etter at jeg hadde vært innom viktige steder på internett, og brukte nesten en time på å sovne.

Hvorfor er det sånn? For jeg regner med at det er flere som har blitt skrudd sammen av en svært stolt pappa, som også sliter med dette. Er jo så innmari unødvendig å skulle bruke så lang tid på å sovne når man er så trøtt.

Han søte her, Cow, får jeg ikke sove uten.

Men nå må jeg komme meg på skolen igjen.

Arg! Noen ganger så er jeg så innmari flink til å sluntre unna.

I morgen kommer det noen venninner hit etter jobb. Vi skal spise pai, drikke, spille guitar hero, prate og virkelig kose oss.
Jeg har aldri spist pai, så jeg gleder meg veldig til det. Leter etter en litt sunnere bunnoppskrift og det viser seg å ikke være så lett, så hvis noen har; skrik ut!

Men i dag skulle jeg altså rydde. Shine palasset og gjøre det fint til i morgen. Nå er klokka kvart på ni, og det eneste rydderelaterte jeg har gjort, er å vaske og tørke klær. Jeg har i alle fall lest litt kjemi, og det er bra, for leser det på egenhånd, og da er det lett å glemme det bort.

Så nå skal jeg sette på musikk på full guffe og virkelig svinge meg rundt. Jeg bare må få rydda, kan jo ikke ha folk her når det ser ut som et bomba horehus.

Mmh, men jeg skal ta en liten pause om en halvtimes tid, for da er kaka jeg satte i ovnen for noen minutter siden ferdig. Nam!

Lassus Trombone på speed, morro!

Hva gjør du i kveld?

I dag har jeg dilla på korpsmusikk. Jeg våknet med et intenst sug etter å høre en av de mest gøye stykkene vi spilte i korpset, nemlig Instant Consert.

Utrolig morsom sang, må høres.

Etter å ha hørt den et par ganger, ramla jeg bare videre i hva-mer-spilte-vi-som-var-gøy-tankegangen, og plutselig var klokka en hel time senere. Youtube er farlige greier.

Jeg låner en tverrfløyte av en venninne, og jeg elsker å spille på den. Selv om jeg aldri gjør det. Jeg har nemlig piercing i underleppa, og liker ikke å ta den ut. Men det hender at jeg gjør det, og spiller igjennom noen sanger. Åh, disse minnenene.

I dag tror jeg blir en sånn dag. Etter å spilt mye gøy på lille pianoet mitt, er jeg i riktig spille-musikken-selv-humør. Det er i alle fall mye artigere enn å rydde, sånn som jeg egentlig skal gjøre nå.

I går fikk jeg endelig et lite, rødt lekepiano. Det søte minipianoet som jeg har ønsket meg siden i sommer, men ikke visst hvor jeg skulle få tak i. Men nå har jeg altså fått det.

Jeg fikk en kommentar om hvor jeg kunne kjøpe det her i forrige uke, og dagen etter sto jeg altså i butikken med gråten i halsen fordi de var utsolgt. Men heldigvis fikk de det inn i går, og jeg var på plass for å hente hjem babyen min.

Etter skole og jobb fikk fingrene mine løpe over de små tangentene, og pianoet ga fra seg en skrekkfilmaktig, småsur klang. Okei da, ikke bare litt sur, ganske sur, men det er bare sjarmerende. Jeg har da ikke tenkt til å spille Chopin på det akkurat. Det er jo tross alt bare 18 tangenter, fra c til f oktaven over.

Nei, dette sjarmtrollet, som jeg forresten har døpt Katja, skal jeg spille søte, skjærende snutter på og bare leke med. Det er jo et lekepiano! Det seriøse får jeg ta når jeg får råd til å kjøpe et elpiano. Ønske seg, ønske seg.

Nå skal jeg klimpre litt før det bli litt gaping foran tv-skjermen.

Spiller du noe instrument?

Etter to netter med å sovne klokka tre, to morgener med opp tidlig og to dager med skole og jobb fra åtte til nitten, så har jeg endelig begynt å føle meg trøtt før klokka elleve. Ja, for jeg har jo som ganske så mange blitt veldig ødelagt etter juleferien. Men nå føles det ut som det skal snu. Sånn bortsett fra at jeg virkelig ikke har lyst til å legge meg!

For det er noe rart med meg. Med en gang jeg kommer i senga, så blir jeg lys våken. Og det er jo så innmari kjedelig når jeg endelig har blitt trøtt. Så da blir jeg heller sittende oppe til jeg virkelig må legge meg. Sånn når klokka er to eller noe. Typisk meg.

I går hadde jeg første skoledag. Åh, det var så godt og trygt og jeg følte meg hjemme igjen. Fikk lest masse, hatt tre fag og møtt noen av lærerene, og de var alle helt supre. Gleder meg virkelig til dette semesteret. Har en følelse av at det blir bra.

Fagene jeg har hatt hittill. I tillegg kommer gym og norsk skriftlig, og 3kj og 3bi som jeg skal lese selv.