Jeg kan tegnspråk. Og jeg elsker det. Det er et fantastisk språk, og det er så lett anvendelig. Noen ganger føles det nesten mer naturlig å snakke tegnspråk enn talespråk.
Mitt første møte med tegnspråk var tidlig i barneskolen. Jeg hadde ei venninne som hadde dårlig hørsel, og vi ble fortalt at hun gradvis kom til å miste hørselen. Hun lærte litt tegnspråk i en gruppe med andre som dro nytte av det på skolen, og jeg fikk ofte være med. Husker jeg lærte mye, men brukte det for lite. Det eneste jeg husker at virkelig satt, var enhåndsalfabetet.
Enhåndsalfabetet kom godt til nytte på vgs da jeg møtte ei som også kunne det. Mye hemmelig ble delt mellom oss ved hjelp av bokstavering, for det kunne vi gjøre overalt. Spesielt praktisk i timene.
Interessen min dabbet aldri av, og jeg valgte å gå et år tegnspråk og tolking på uio for å lære meg tegnspråk og om døves kultur. For et herlig år det var.
Nå bruker jeg tegnspråk så ofte som mulig. Jeg lærer kjæresten min nye tegn hele tiden og han øver flittig. Ingenting smelter meg mer enn når han sier ting til meg på tegnspråk.
Og for en ekstra service jeg kan yte når det kommer døve kunder til butikken. Du aner ikke hvor glade de blir for å kunne forklare seg på sitt primærspråk.
Alle kan lære tegnspråk. Døveforeningene rundt i landet arrangerer kurs man kan melde seg på, og det er ikke særlig dyrt.
Ål folkehøyskole og kurssenter for døve er også et alternativ for de som ønsker å gå folkehøyskole og lære tegnspråk.
Og det er aldri for sent å lære seg. Eller for tidlig. Det viser denne videoen i alle fall.
Kan du tegnspråk?
0 spor er lagt igjen to “Tegnspråk. Jeg elsker det. :)”
Legg gjerne igjen et lite spor, søte du!
Kommentaren må godkjennes av meg først. Reklame eller stygge kommentarer vil ikke bli godkjent, her på trilleblogg.com er vi alle snille med hverandre.