På jobb hører vi på musikk i butikken, og jeg har nok mast om julemusikk i noen uker, men svaret har hele tiden vært den samme: “Julemusikk fra 1.desember, ikke en dag før.”
Småskuffa og kjempespent har jeg venta på dagen vi skulle spille julemusikk i butikken sammen med all julepynten. Og den kom jo selvfølgelig 1.desember, og vi har hørt på mange juleplater, og er nesten lei alle sammen. De fleste har nemlig en tendens til å være veldig korte og svært forskjellig fra sang til sang i lydvolum.
Men et par sanger på hver plate har vi alle fått dilla på, og den som jeg har fått mest dilla på, og spoler tilbake til når butikken er tom for kunder, er Maria Arredondo – Himmel på jord.
Jeg fikk Wii Fit til bursdagen min i forrige uke, og vi har spilt en god del, for det er så morsomt.
Jeg heter Wiik til etternavn, så derfor har det vært veldig normalt for meg å uttale Wii på samme måte som man sier navnet mitt, og ikke sånn veldig “amerikansk” som veldig mange andre gjør.
Så da jeg i kveld spurte kjæresten om vi skulle spille Wii Fit, så fikk jeg svaret på kjærestens skoleengelsk: “Ja, det er helt sant, we fit.”
“Fotsopp!” sier du og ler.
“Fotsopp?” spør jeg og ser rart mot deg i gangen.
“Fotsopp,” sier du og ler enda mer.
“Er det koselig med fotsopp?” spør jeg mens jeg tenker at du er den rareste jeg noen gang har møtt. Du står i gangen, hodet stikker fram i dørkarmen og jeg ser et smil som er like stort som ansiktet ditt. Hm, tenker jeg..
“Ja-a! fotsopp er skikkelig koselig,” sier du mens du hopper fram og viser meg fotsoppene dine. Og jeg tenker at du er den beste i hele verden.
Først rydda jeg nesten hele leiligheta mens han jobba i studio. Da han kom hjem satte vi pinnekjøttet til koking og så rydda vi sammen, og vips så var vi ferdig med rydding, støvsuging, vasking og stryking. Flinke oss.
Det første som kom opp var julegardinene i stua, og gud så fint det ble. Rett før pinnekjøttet og potetenevar ferdig var leiligheta endelig blitt julete. Åh, så koselig.
For noen uker siden fikk vi oss verdens kuleste Jack the Pumpkin King, som er en stor “statue” som lager lyder og har filmen i en skuff på baksiden. Og han er selvfølgelig pynta.
Nå har jeg fått dilla på Marit Lasen – If a Song Could Get Me You, og jeg bare elsker det lille, røde pianoet hennes så sinnsykt mye. Og det morsomme er at jeg liker hjemme-musikkvideo-versjonen bedre enn cd-versjonen.
Hva synes du?
Noen som vet hvor man kan kjøpe et sånn lite piano?
lita og søt. har verdens beste elsklingen. 25 år og Mia-mamma. blir høy av sukker og er stort sett alltid glad! :P
jeg elsker kommentarer og mail, så kjør på! mail sender du til trille(at)trilleblogg.com